Kvinne Quotes

En kvinne bør ligne på en kvige: øm, tillitsfull og frodig, med en kropp så hvit som fløte - en hud som gamle skuespillerinner, skjønner dere, en hud som er myk av massasje og gjennomtrengt av sminke og pudder.

De serverte te, og der vi satt rundt spisebordet kjente jeg den vanlige forventningen fra barnefamilier; Er vi ikke søte, er vi ikke pene, misunner du oss ikke, du barnløse gamle kvinne.Er vi ikke flinke med barna våre.

Hun skulle til å løfte kofferten ut av bagasjerommet, da hun skvatt til av en kjent stemme. Det ser ut som om du trenger hjelp med den der. En kvinne tar gjerne med seg alt bortsett fra kjøkkenbenken.

Min far fortalte meg en gang at en fri mann skal møte hver dag uten frykt. På samme måte skal han møte døden. For livstråden ble kuttet den dagen du ble født, og ingen mann og ingen kvinne får et eneste åndedrag til når tiden er ute.

De gangene jeg har merket at en kvinne har vært misfornøyd med meg, har jeg ikke straks gitt hennes lettsinn skylden, men har spurt meg selv om jeg ikke heller burde skylde på naturen. Sannelig har den gitt meg en behandling i strid med både strafferett og sivilrett - og krenket meg på det groveste.

På Ålesund bibliotek er det stille som i grava. I eit hjørne sit ei gruppe pensjonistar og lærer seg å slå på datamaskinene. Ein hund gjespar trøytt under eit bord. Ei godt vaksen kvinne med knirkete joggesko ruslar mellom hyllene på jakt etter ei bok som kan lære henne å strikke pologenserar til kattar.

En dusj av sprit og spytt stod fra kjeften hans. «For akkurat denne er nemlig ei hore!» Han stirra på meg, vill i blikket. «Hore!» gjentok han da jeg ikke reagerte. Ikke at jeg ikke visste at det å kalle en kvinne hore er det internasjonalt anerkjente klarsignalet til å reise seg og sette en knyttneve i avsenderens tryne. Men jeg ble sittende.

Sorg blekes ut og vender seg til stjernene men minnet om hester, kvinne føtter, barn strømmer fra deres ansikter over i gressets rike.

Ethan var der sammen med en veldig høy afrikansk kvinne, pen, svært tynn, med smale briller. Det viste seg at hun var en slags prinsesse eller noe, som skulle ta doktorgraden i molekylærbiologi, men førsteinntrykket mitt var at hvis noe menneske kunne ligne en paraply, så gjorde hun det, en lukket én, selvfølgelig.

Kirken ligger helt i enden av muren, like ved havet. Den heter … Joanet prøvde å komme på det. – Den heter Santa Clara. – Det er jo heller ikke jomfruen. – Nei, men det er en kvinne. Moren din er nok sammen med henne. Kanskje er hun sammen med en mann som ikke er faren din?

Ja, jeg har lyst til å være en atypisk kvinne. En tykk dame, som kan være et motstykke til sylfidene. Eller en rar kvinne som kan være et motstykke til dem som er pene på håret.

For å tre inn i Gleditsch' bokhandel. Hyllemeter på hyllemeter med bøker. Himmelen slik den fortoner seg på jorden.

« Det er en kvinnes bestemmelse å oppofre seg.»

Ja, jeg vil skrive en bok om det å gå, sier jeg. [...] Det er en god idé, sier jeg, og derfor står jeg fast, jeg klarer ikke å skrive når jeg har gode idéer. Gode idéer er det verste jeg vet. De byr meg imot. Gode idéer blir sjelden gode bøker. Men er det sånn at dårlige idéer blir gode bøker? spør Elisabeth, hildegunnsøsteren som alle sier ligner på Hildegunn, men hun har ikke det samme blikket; dette blikket som vi aldri vet hva ser når hun ser det samme som oss. Dikterens blikk. Hildegunns blikk. Elisabeth har øyne som ligner søsterens, en munn som ligner, et ansikt som ligner, men denne likheten er ikke annet enn en stor forskjell. Det blir ikke gode bøker verken av gode eller dårlige idéer, sier Hildegunn. Å skrive er å motarbeide sine egne idéer; hvis jeg vet hva jeg skal skrive, og hvordan, så orker jeg ikke å skrive det. Skrivearbeidet må være åpent, og så er det om å gjøre å arbeide frem bokens strukturer, skrive frem diktets innhold som oftere går dypere enn det man selv vil med diktet. Gjelder det også for prosa? Det burde gjelde for all litteratur, sier Hildegunn. Det er historien om Tolstoj, han hadde en idé om å skrive en roman hvor han fordømmer en kvinne som er umoralsk. Han ville vise hvor forferdelig galt det går med en kvinne og familien hennes når hun er utro, men romanen han skrev ble noe helt annet enn det han hadde tenkt. Selve skrivearbeidet førte, mot Tolstojs vilje, til den vakre og tragiske historien om Anna Karenina. Det er det som er litteratur, at vi skriver oss frem til noe vi ikke har ønsket, et vakkert monster, som Mary Shelleys Frankenstein, noe vi ikke har klart å tenke ut på forhånd.

OBS: Å si «Hva gjør vi med det?» til en kvinne som har gått en hel dag med sommerfugler i magen og gledet seg til å røpe sitt livs største, mest fantastiske og skumle hemmelighet, er det aller dummeste man faktisk kan si.

BLIKKENSLAGEREN I tettstedet Fjällbacka på den svenske vestkysten finner en blind pianostemmer en død, naken kvinne i et piano. Patrik Hedströms overordnede ved Tanumshede politistasjon mener det dreier seg om et uhell, men Hedström aner ugler i mosen og etterforsker saken på fritiden, sammen med sin kone, forfatteren Erica Falck. De to løser saken ved å stille de spørsmålene som resten av politiet ikke tenkte på å stille, fordi de er inkompetente. Det virker stadig som om Erica er i fare, men heldigvis er hun egentlig ikke det. Blikkenslageren er Camilla Läckbergs niende kriminalroman. Den er solgt til 117 land, er sendt som TV-serie og skal også filmatiseres i Hollywood, med Cameron Diaz og Johnny Depp i hovedrollene. Tildelt Folkets litteraturpris «Dette er bedre enn litteratur.» TERJE STEMLAND, Aftenposten

I Fiksdals butikk gjekk Annie Lane omkring, utan å ana at ho gjorde menn oppspilte, så dei tok med seg lukta av eksotiske matvarer heim til konene og kjærastane sine, og sat der og drøymde syndig om den yndige Annie, medan dei snakka om luktene frå kolonialvarene i Fiksdals general store. Dei fekk sauestiren og sat og striglante på sine eigne kvinner. Så drog dei kvinnfolka opp frå stolane med påskot om at dei ville danse med dei, svinga dei rundt på golvet og heiv dei opp i lufta, til kvinnene spurde kva oppstyret skulle vera godt for, og mennene ropte: – Og det spør du om! Og så bar det inn i halmsengene, og det spela inga rolle at dei berre hadde mjølsekker som laken og dynetrekk, for der fór karane laus på kvinnene sine på alle tenkelege vis, for her var det så langt mellom farmhusa at ingen kunne høyre dei, i alle fall trudde dei det. Og slik gjekk det til at da det nye Roslyn var under oppbygging våren 1915, var det snart ikkje ei ung kvinne å sjå som ikkje hadde fått kul på magen, og da hausten kom, bar dei englebarna til Grenville Lutheran Church, der dei auste vatn på skrikande krapyl som kom til verda for å bygge det nye Amerika.

Dessuten er det her ikke bare en usannsynlighet, her inntrer utvilsomtkvalme. Et helt liv å elske en kvinne eller mann,det er det samme som å si at et lys kan brenne hele livet.

Kvinne drept av fluktbilist i Stenløse. Samme kvinne kjørt ned 20. mai. Mulig sammenheng mellom bildrapet og skuddramaet ved diskotek Victoria i Københavns Sydhavn.

Det er ikke lenger meg, og heller ikke Annie D, som står i sentrum. Det som finner sted i korridoren i feriekolonien, forandrer seg til en situasjon dypt forankret i uminnelige tider og kjent overalt på jorden. Hver dag og alle steder i hele verden finnes det menn som står i en sirkel rundt en kvinne, rede til å kaste stein på henne.

Døra ble åpnet av en kvinne med unnselig utseende, og hun så litt forbauset ut da hun fikk se sin mann og en fremmed stå der med armene fulle av duftende planter. – Helvi, disse plantene tilhører denne mannen, og vi skal ha dem i klesskapet inntil han trenger dem.

Hver tiende norske kvinne har blitt voldtatt. Dette betyr at de fleste av oss kjenner en som har opplevd et slikt overgrep. Hvordan kan voldtekt, i et likestilt og sivilisert land som Norge, fremdeles være et stort samfunnsproblem?