“
Du nynnar i baksetet. Eg ser på deg, og du ser rett fram.
– Jeg tror jeg elsker deg, seier du,
Eg stoppar bilen.
Skrur av musikken.
Snur meg.
– Eg elskar deg også.
Framleis ser du rett fram, rett inn i stolryggen framfor deg. Eg skjøner brått kvar du har det frå, og syng:
– Jeg skrev i rutens morgendugg ...
Eg ventar, ser på deg, og du svarer:
– Jeg tror jeg elsker deg.
Eg held fram:
– Men våren kom og isen gikk, og hun seilte sin vei.
”
”