H C Andersen Quotes

If you looked down to the bottom of my soul, you would understand fully the source of my longing and – pity me. Even the open, transparent lake has its unknown depths, which no divers know.

Den lille havfrue måtte tænke på den første gang hun dykkede op af havet og så den samme pragt og glæde, og hun hvirvlede sig med i dansen, svævede, som svalen svæver når den forfølges, og alle tiljublede hende beundring, aldrig havde hun danset så herligt; det skar som skarpe knive i de fine fødder, men hun følte det ikke; det skar hende smerteligere i hjertet.

She knew for a fact that being left-handed automatically made you special. Marie Curie, Albert Einstein, Linus Pauling, and Albert Schweitzer were all left-handed. Of course, no believable scientific theory could rest on such a small group of people. When Lindsay probed further, however, more proof emerged. Michelangelo, Leonardo da Vinci, M.C. Escher, Mark Twain, Hans Christian Andersen, Lewis Carrol, H.G. Wells, Eudora Welty, and Jessamyn West- all lefties. The lack of women in her research had initially bothered her until she mentioned it to Allegra. "Chalk that up to male chauvinism," she said. "Lots of left-handed women were geniuses. Janis Joplin was. All it means is that the macho-man researchers didn't bother asking.

så lad det være den største forbryder, han er dog et menneske som jeg; også han har været uskyldig! Hvem veed, hvor mange haarde kampe han kjæmpede, før han gjorde det første skridt til sin ulykke; lidt efter lidt gled han dybere, - pludselig bliver ingen en forbryder: det ere lidenskaber, opdragelse og en forunderlig sammenkjædning af omstændigheder, som danner vores livs malerie, - vi maa afskye forbryderens handlinger, men kan menneskeligheden dadles om den beklager ham? Hvem veed hvorledes vi havde handlet, om vi vare fødte i hans stilling, med hans lidenskaber og begreber?

Mindst tænkte jeg da paa, at mit Livs alvorligste eventyr skulde begynde, at en Begivenhed, der engang havde beskæjftiget mig saa levende og stærk, det tabte Frøkorn, glemt og uset, nu vilde vise sig, som en grøn, duftende Væxt, der slyngede sig fast om mit eget Livstræ".

«Jeg sier det rett ut. Mona har fortalt meg at jeg skal bli far. Jeg fikk vite det i går kveld.» ‘Øyne så store som tinntallerkener’, skrev H.C. Andersen om den ene hunden i ‘Fyrtøyet’. Akkurat slik så krølltoppen ut.

This world is not, in origin, Tolkien’s invention: though it is perhaps his major achievement to have opened it up for the contemporary imagination. In 1937 (though not now) the world and its personnel were best known from a relatively small body of stories taken from an again relatively small corpus of classic European fairy-tale collections, those of the Grimm brothers in Germany, of Asbjørnsen and Moe in Norway, Perrault in France, or Joseph Jacobs in England, together with literary imitations like those of H.C. Andersen in Denmark, and literary collections like the ‘colour’ Fairy Books of Andrew Lang; and from the many Victorian ‘myth and legend’ handbooks which drew on them.