Bra Nok Quotes

Verden er så usigelig stupid og kjedelig, jeg skrur den av. Kanskje er det dette som redder meg, at selv om jeg er full av selvhat og følelsen av å aldri være bra nok, setter jeg mer pris på mitt eget selskap enn noen andres. Kanskje er det derfor jeg er så vanskelig å komme inn på, dersom jeg er det. Enten skammer jeg meg for mye til at jeg vil dele meg med noen, eller så liker jeg meg selv for godt til at jeg synes noen fortjener meg.

– Det er noko eg må bekjenne for deg, sa han. – Så alt blir rett. – Eg veit ikkje om eg vil høyre det, sa Beret Anna. – Du må høyre, elles får eg ikkje fred. – Kom med det, sa ho. – Eg tok imot ein kyss frå Serianna, sa han, – da eg var ute i øyane. – Var det derfor ho kom hit? – Nei, det var fordi du trong hjelp. – Eg var ikkje bra nok for deg! ropte ho. Og så skreik ho så det gjekk gjennom marg og bein. Om morgonen spurde Anna: – Kven har klora deg opp i ansiktet, far? – Det var katten, sa Anton Edvard

Hvordan var maten?», «Hvordan har du det?», «Hvordan var ferien?» – svaret er nesten alltid noe slikt som «bra», «greit nok» eller «ikke så verst

Fem år senere, i 1995, arrangerte New York på ny en VM-kamp, denne gangen mellom Kasparov og en ung Vishy Anand. Spillestedet var spektakulært nok: 107. etasje i World Trade Center med utsikt over verdensmetropolen. Det begynte bra for Anand som holdt de åtte første partiene til remis før han vant det niende. Foran det tiende partiet fikk ikke Kasparov sove. Tankene hans gikk tilbake til det tiende partiet i VM-kampen i 1978 mellom Karpov og Kortsjnoj.

1934: Jeg var nyss hjemkommen fra min annen to-års overvintring på Nordaustgrønland, og jeg satt framme i lugaren på m/s «Sælbarden» og tok en avskjedsdrink med noen venner. En gubbe kom stivbeint ned leideren, og det var en av de fløttmennene som jeg mintes fra tia før motorbåtene over Tromsøysundet. -Morn Andreas, hilste jeg. Han glante lenge: -Nei, ka ser æ! Mumlet han bestyrtet. Er ikkje du han der redaktøren, sønn til avdøde sakfører Giæver? Jeg måtte jo bekrefte det. -Herremingud, sukket han, ikkje hadde no æ trudd at mine gamle aua skulle få sjå sønn til sakføraren sitte i ruffen på ei ishavsskute og drikke i lag med mannskapet. Bra at far din er dau, for dette her hadde gjort ham ondt. Han betraktet meg en stund igjen, meget misbilligende: -Unnskyld at æ sir fy fan! Så langt æblet er fallen fra stammen! Men det er vel den nye tid. Det er nok så. Æ skjæmmes på dine vegne, gut!