â
Vi har gĂ„tt mot allt strĂ€ngare övervakning - och den har inte gjort oss sĂ€krare, som vi hoppades, utan Ă€ngsligare. Med vĂ„r skrĂ€ck vĂ€xer ocksĂ„ impulsen att sĂ„ omkring oss. Ăr det inte sĂ„: dĂ„ ett vilt djur kĂ€nner sig hotat och inte ser nĂ„gon utvĂ€g att fly, gĂ„r den till anfall. DĂ„ skrĂ€cken smyger sig över oss, finns det inget annat att göra Ă€n att hugga först. Det Ă€r svĂ„rt, nĂ€r vi inte ens vet vartĂ„t vi ska hugga... Men bĂ€ttre förekomma en förekommas ( s. 105)
â
â
Karin Boye (Kallocain)
â
Engang kom han med skjorten Äpen og han var tykt lodden pÄ brystet. Det er som en eng Ä lÊgge sig i! tÊnkte jeg, for jeg var sÄ ung. Jeg kysset ham nogen ganger, det er pÄ det jeg vet at jeg aldrig har oplevet noget lignende.
â
â
Knut Hamsun (Pan)
â
Jarndyce mot Jarndyce maler videre. Dette fugleskremselet av en rettssak er med tiden blitt sÄ innflÞkt at det ikke er en levende sjel som vet hva den gÄr ut pÄ.
â
â
Charles Dickens (Bleak House)
â
Blomst av bare klare ensomheter
skal ditt beger fylle noens tĂžrst
mÄ du alltid danne torner fÞrst
FĂžr du samler deg om dette ene:
Ă
bli rose! - Du er mer alene
med verket i deg selv enn noen vet
Ă
blomst! Ă
rene ensomhet!
â
â
Jens BjĂžrneboe (Samlede dikt (Norwegian Edition))
â
Patchs blick gled lÄngsamt över mig och blev kolsvart. "Det blir inte lÀtt för mig att skicka ivÀg dig med Scott i den dÀr klÀnningen. Bara sÄ du vet - om klÀnningen inte sitter ordentligt pÄ plats nÀr du kommer hem tÀnker jag leta upp Scott, och dÄ blir det inte vackert.
â
â
Becca Fitzpatrick (Silence (Hush, Hush, #3))
â
Det som binder henne och det som ocksÄ binder honom Àr ögonblickets skönhet. Ingenting Àr ju sÄ vackert som de första ensamma minuterna med nÄgon som skulle kunna Àlska en och nÄgon man sjÀlv skulle kunna Àlska. Det finns ingenting sÄ tyst som de minuterna, ingenting sÄ mÀttat med ljuv förvÀntan. För de fÄ minuterna Àr det som man Àlskar, inte för de mÄnga som följer. Aldrig mer, vet de, skall nÄgot sÄ vackert hÀnda dem. Gladare skall de kanske bli, hetare ocksÄ och oÀndligt nöjda med sina egna kroppar och varandras. Men aldrig mer skall det bli sÄ vackert.
â
â
Stig Dagerman (A Burnt Child (Quartet Encounters))
â
Jag skriver inte för alla
Jag skriver för dej
Du som fyller huvudet med drömmar och fantasi
Och som krockar med verklighetens lyktstolpar om och om igen
Jag skriver för dej
Du som tÀnker pÄ livet, hur det Àr och hur det kunde vara
Du som tÀnker pÄ döden
Jag skriver för dej
Du som gör listor med viktiga saker
Du som försöker förstÄ hur allt hÀnger ihop
Du som funderar pÄ tiden vi lever i
Och varför vÀrlden ser ut som den gör
Och pÄ hur allt ska bli och hur allt skulle kunna vara
Jag skriver för dej
Du som vet att du inte Àr som de andra
Och för dej, du som kÀnner igen dej
Jag skriver för dej
Du som grÄter i nattsvart hopplöshet
Och för dej
Du som skrattar,
Som vet att vÀrlden Àr vacker
Och att livet Àr ett spÀnnande Àventyr
Jag skriver inte för alla
Jag skriver för dej
â
â
Per Nilsson
â
- MÀnniskor Àr inte sÄ smÄ som man tror. Och inte sÄ stora. Felet med att ha makten som bedömningsgrund och inte handlingarna Àr att nÀstan alla friskriver sig dÄ, var och en hittar sin maktlöshet nÀr de behöver den. För alla Àr maktlösa inför nÄgon, och nÄgot. Alla har ett skikt av maktlöshet i sig, i sin upplevelse av sig sjÀlva i tillvaron, som de dÄ anvÀnder. Och dÀrför ser vÀrlden ut som den gör. Alla har en glipa i sin makt, Àven nÀr de vet att de har makt och ansvar, som de kan utnyttja för att förstÄ varför de mÄste handla som de gör. Moralen börjar hos individen. Man mÄste krÀva den av alla. De som har makt föddes maktlösa och denna kÀnsla Àr den som bestÄr i dem hela livet, sÀrskilt i de stunder dÄ de handlar fel. DÄ minns de att de blev mobbade pÄ skolgÄrden och slagen av pappa och inser att allt Àr nÄgon annans fel Àven nu.
â
â
Lena Andersson (EgenmÀktigt förfarande)
â
Vad fruktar jag? Jag Àr en del utav oÀndligheten.
Jag Àr en del av alltets stora kraft,
en ensam vÀrld inom miljoner vÀrldar,
en första gradens stjÀrna lik som slocknar sist.
Triumf att leva, triumf att andas, triumf att finnas till!
Triumf att kÀnna tiden iskall rinna genom sina Ädror
och höra nattens tysta flod
och stÄ pÄ berget under solen.
Jag gÄr pÄ sol, jag stÄr pÄ sol,
jag vet av ingenting annat Àn sol.
Tid - förvandlerska, tid - förstörerska, tid - förtrollerska
kommer du med nya rÀnker, tusen lister för att bjuda mig en tillvaro
som ett litet frö, som en ringlad orm, som en klippa i havet?
Tid - du mörderska - vik ifrÄn mig!
Solen fyller upp mitt bröst med ljuvlig honung upp till randen
och hon sÀger: en gÄng slockna alla stjÀrnor, men de lysa alltid utan skrÀck.
â
â
Edith Södergran
â
... ibland Àr det lÀttare att leva med sin egen Ängest om man Ätminstone vet att ingen annan Àr lycklig heller.
â
â
Fredrik Backman (Anxious People)
â
Det Àr ju med de kyrksamma som med trubadurer och diktlÀsare, man vet aldrig riktigt nÀr de tÀnker bli pinsamma
â
â
Majgull Axelsson (April Witch)
â
PÄ sÀtt och vis höll jag med honom. Ibland lÀngtade jag efter att klÄ upp Jorge och jaga bort honom för gott. Fast jag slÄss aldrig.
Det vÄgar jag inte. Jag vet hur stark jag Àr.
â
â
Jakob Wegelius (The Murderer's Ape)
â
StĂ„ende i kalsongerna mitt pĂ„ golvet i sitt gamla pojkrum, med ansiktet svullet av grĂ„t och brist pĂ„ sömn och med rösten darrande av rĂ€dsla och beslutsamhet. âJag Ă€r homosexuell. SĂ„. Nu vet ni.
â
â
Jonas Gardell (Sjukdomen (Torka aldrig tÄrar utan handskar, #2))
â
Men det Àr faktiskt hennes fel, det hÀr. Hon gifte sig med honom. Och nu vet han inte riktigt hur man gör nÀr man sover utan hennes nÀstipp i gropen mellan hans hals och hans axel. Det Àr allt.
â
â
Fredrik Backman (A Man Called Ove)
â
kjĂŠre Gud
mamma ga meg en samuraikriger i dag
det er sÄnn hun ser meg sier hun
som er latterlig tenkte jeg fĂžrst
som betyr at hun ikke vet noe om om hvem jeg er
en kriger? med sverd og Ăžks og kniv i beltet? og rustning?
sÄ sjekka jeg litt nÊrmere
og fant ut at en samurai opprinnelig
var en slags livvakt eller tjener
en som passer pÄ og steller med
dem som fortjener det
og sÄnn vil jeg gjerne vÊre
â
â
Nils-Ăivind Haagensen (God morgen og god natt)
â
Det hÀrligaste med att bryta sig in hos folk Àr tystnaden. Jag vet inte vad det berodde pÄ, men det var verkligen sÄ tyst inne i dom dÀr husen. Det kÀndes som att man hade kommit till den tystaste platsen i vÀrlden
â
â
Haruki Murakami (Men Without Women)
â
Jag Ă€r inte fullkomlig. Jag tycker bĂ€ttre om snö och is Ă€n om kĂ€rleken. Jag har lĂ€ttare för att intressera mig för matematiken Ă€n för att tycka om mina medmĂ€nniskor. Men jag har en förankring till nĂ„got i tillvaron som stĂ„r fast. Sedan kan man kalla det vad man vill. Jag stĂ„r pĂ„ ett fundament, och lĂ€ngre ner Ă€n dit kan jag inte falla. Det Ă€r mycket möjligt att jag inte har lyckats ordna mitt eget liv alltför smart. Men jag har alltid â med minst ett finger Ă„t gĂ„ngen â tag i Det absoluta rummet. DĂ€rför finns det en grĂ€s för hur lĂ„ngt vĂ€rlden kan vrida sig ur led, hur mycket som kan hinna gĂ„ snett innan jag upptĂ€cker det. Jag vet nu, utan skuggan av tvivel, att nĂ„got Ă€r sjukt.
â
â
Peter HĂžeg (Smilla's Sense of Snow)
â
LĂ€ngtan efter vad?
Vet inte. Vet bara allt som jag inte vill.
Inte det normala. Inte mamma-pappa-barn-villa-vovve (ta det inte personligt Sniff)-Volvo-tv-studielÄn-lÄn-bingolotto-9-5-jobb-meningslöshet-tick-tack-livet-gÄr-vad vill universum -med-mig-vad-vill-jag-med-mig?
â
â
Johanna Nilsson (Konsten att vara Ela)
â
Jeg husker ironi. Ă
si det du mener, med ord som betyr det motsatte. NÄr ord og virkelighet drar i hver sin retning, og alle vet det. Jeg lurer pÄ om dette er ironisk: at da vi til slutt forlot vÄrt eget land for Ä kunne juge og skrÞne og ha hemmeligheter, sÄ var det fordi vi hadde sagt noe som var sant.
â
â
Knut NĂŠrum (Sannheten)
â
Hur kommer det sig att allt du vet och allt du lÀr dig bekrÀftar allt du redan tror pÄ? Medan det för min del Àr sÄ att allt jag vÀxte upp med och allt jag trodde att jag trodde pÄ nöts bort lite i taget, en bit hÀr och en bit dÀr och sedan ytterligare en liten bit. Med varje mÄnad som gÄr nöts ytterligare en liten bit bort av allt man sÀkert vetat om denna vÀrld; och om den kommande ocksÄ.
â
â
Hilary Mantel (Wolf Hall)
â
de sier brÞdre? dere Êkke brÞdre, dere ikke er familie engang, men om vi ikke er familie, hvorfor er vi dem vi ringer hver gang ikke vi kan ringe noen andre, hvorfor er vi dem som er der nÄr ingen andre er, fuck you ikke familie, om vi ikke er familie, si meg hvorfor vi er de eneste vi kan chatte med om de tinga ingen andre sÄ, ingen andre hÞrte, du vet - alle tinga familie aldri burde gjÞre
â
â
Oliver Lovrenski (Da vi var yngre)
â
V blunket et par ganger, kjente seg beklemt over det han skulle til Ă„ si. âDu er en helgen, vet du det? Du har bestandig vert det for meg. Bestandig. Selv da jegâŠâ
âSelv da du hva da?â
âDu vet.â
âHva?â
âHelvette. Selv da jeg var forelsket i deg. Eller hva faen.â
Butch tok seg til hjertet. âVar? Var? Jeg kan ikke tro at det er slutt.â Han dekket over Ăžynene med den ene armen ĂĄ la Sarah Bernhardt. âMine fremtids drĂžmmer er knust!
â
â
J.R. Ward
â
Da de er kommet halvveis, ser Alf plaget ut og kikker pĂ„ henne i speilet. â Vil du ha noe? â Som hva da? snufser Elsa. Alfs Ăžyebryn legger seg til rette dypt over nesen. â Jeg vet ikke. Kaffe? Elsa lĂžfter pĂ„ hodet og glor pĂ„ ham. â Jeg er sju Ă„r! â Hva faen har det med saken Ă„ gjĂžre? â Kjenner du mange sjuĂ„ringer som drikker kaffe, eller? Alf rister surt pĂ„ hodet. â Jeg kjenner ikke sĂ„ mange sjuĂ„ringer. â Det er tydelig, svarer Elsa. â Neineinei. Drit i det, da, for faen, grynter Alf.
â
â
Fredrik Backman (My Grandmother Asked Me to Tell You She's Sorry)
â
Det Àr meningslöst att sÀga att en mÀnniska bör vara nöjd med att ha lugn och ro. Hon behöver liv och rörelse, och om det inte bjuds henne skapar hon det. Tusenden Àr dömda till en Ànnu hÀndelselösare tillvaro Àn mig, och tusende lever i tyst protest mot sitt öde. Ingen vet hur mÄnga uppror vid sidan av de politiska som jÀser bland alla de mÀnniskor som befolkar jorden. Kvinnor förvÀntas alltid vara stillsamma, men kvinnor har samma kÀnslor som mÀn, de har samma behov av att öva sina förmÄgor och spÀnna sina krafter som deras bröder. De plÄgas av den trÄnga instÀngdheten och fullstÀndiga hÀndelselösheten pÄ precis samma sÀtt som mÀn plÄgas, och det Àr trÄngsynt av deras mer privilegierade medmÀnniskor att hÀvda att de borde vara nöjda med att sticka strumpor och laga puddingar, spela piano och brodera vÀskor. Det Àr tanklöst att fördöma dem eller skratta Ät dem om de vill utrÀtta mer eller lÀra sig mer Àn vad traditionen föreskriver som passande för deras kön (s. 125-126).
â
â
Charlotte Brontë (Jane Eyre)
â
Om du tÀnker dig ett dike. Det Àr spadtag efter spadtag och det kan ju se galet ut för ett barn. Men en vuxen vet vart det leder, att det torrlÀgger marken sÄ det vÀxer bÀttre. Med varje spadtag tÀnker man pÄ det kreaturet och pÄ det. Man tÀnker pÄ ofödda kalvar och pÄ hÀsten, hur han skall orka bÀttre. Och nÀr man tÀnker sÄ, blir inte ett enda spadtag utan sin mening. Visst Àr det sÄ? Men i Stockholm. Hur nÄgon dÀr kunde se vad för ett dike han stod uti och vad det skulle tjÀna till att fÀkta - det förstÄr inte jag.
â
â
Sara Lidman (Din tjÀnare hör (Jernbanan, #1))
â
Jeg fÞlger ham med blikket og jeg tenker: Jeg kan se deg, men du kan ikke se meg. Vi kommer aldri til Ä mÞte hverandre, men det er noe jeg vil du skal vite. Min tid er ikke den samme som din tid. VÄre tider er ikke den samme. Du har din tid og jeg har min. VÄre Þyeblikk er ikke de samme. Og vet du hva det betyr? Det betyr at tiden ikke fins. Skal jeg si det en gang til? Det fins ingen tid. Det fins et liv og en dÞd. Det fins mennesker og dyr. Tankene vÄre fins. Og verden. Universet ogsÄ. Men det fins ingen tid. Du kan ta det med ro.
â
â
Erlend Loe
â
For meg er det sÄ Äpenbart. Elevene er ikke fugleunger som sitter der foran meg med Äpent nebb og bare kan mates med faglig innhold. NÄr Mouna kommer pÄ skolen helt likblek i ansiktet, og jeg skjÞnner at hun har det uutholdelig vondt, eller nÄr Rebecca ikke kan tenke pÄ noe annet enn det som skjedde pÄ lekeplassen, sÄ klarer de heller ikke lÊre litteraturhistorie. Skal jeg hjelpe dem Ä skjÞnne Kiellands "Karen", mÄ jeg kanskje fÞrst hjelpe de med det som stÄr i veien for at de skal lÊre. Jeg vet at andre lÊrere ser helt annerledes pÄ det. Men for meg er det sÄnn det mÄ vÊre.
â
â
Marte Spurkland (Klassen - fortellinger fra et skoleÄr)
â
Mannen sÄg lugnt pÄ honom, nÀstan medlidande, och svarade: "Vet du vad det vÀrsta med att vara förÀlder Àr? Att man alltid blir bedömd för sina sÀmsta ögonblick. Man kan göra en miljon saker rÀtt men en enda sak fel och sedan Àr man för alltid den dÀr förÀldern som kollade i mobilen medan barnet fick en gunga i huvudet i parken. Vi tar inte ögonen ifrÄn dem pÄ flera dygn i taget men sÄ lÀser vi ett sms och dÄ Àr alla vÄra bÀsta stunder vÀrdelösa. Ingen mÀnniska gÄr till psykologen för att prata om alla gÄnger de inte fick en gunga i huvudet som barn. FörÀldrar definieras av sina misslyckanden." (ss. 29-30)
â
â
Fredrik Backman (Folk med Ängest)
â
Mot den förrinnande tidens opium finns inget motgift, skriver han. Vinterssolen varslar om hur snart ljuset slocknar i askan, hur snart natten omsluter oss. Timme efter timme radas upp pÄ rÀkningen. Till och med tiden sjÀlv blir gammal. Pyramider, triumfbÄgar och obelisker Àr pelare av smÀltande is. Inte ens de som fÄtt en plats bland bilderna pÄ himlen har kunnat behÄlla sitt namn för alltid. Nimrod har kommit bort i Orion, Osiris i HundstjÀrnan. De största Àtter har knappast levat lÀngre Àn tre ekar. Med att sÀtta det egna namnet pÄ ett verk sÀkrar sig ingen rÀtten att bli ihÄgkommen, ty vem vet om inte just de bÀsta Àr spÄrlöst försvunna. Vallmofröet kommer upp överallt, och om elÀndet plötsligt kommer över oss som snö en sommardag begÀr vi bara att bli glömda.
â
â
W.G. Sebald
â
- Tacksam för att de med lagen pĂ„ sin sida introducerat en i detta elĂ€nde, fött en med dĂ„lig mat, slagit en, förtryckt en, förödmjukat en, motsatt sig ens önskningar. Vill ni tro att det fattas en revolution till? Nej, tvĂ„! Varför dricker absint? Ni Ă€r rĂ€dd för den? Ă
! Se, den bÀr ju GenÚvekorset! Den lÀker de sÄrade pÄ slagfÀltet, vÀnner och fiender; den dövar smÀrtan, förslöar tanken, borttager minnet, förkvÀver alla Àdla kÀnslor, som narra mÀnniskan att begÄ dÄrskaper, och slutar med att slÀcka förnuftets ljus. Vet ni vad förnuftets ljus Àr? Det Àr för det första en fras, för det andra ett irrbloss, en lyktgubbe, ni vet sÄdana dÀr sken som irra över platser, dÀr fisk legat och ruttnat och alstrat fosforvÀten; förnuftets ljus Àr fosforvÀte, alstrad av den grÄ hjÀrnsubstansen.
â
â
August Strindberg (Röda Rummet)
â
Jeg vet ei om den jeg priser
er dĂžd eller i live,
ofte hans blinkende Ăžkser
dĂžyvde Ăžrnens hunger;
folk sier begge deler
og sverger pÄ det er sannhet.
SÄret var han i hvert fall;
vondt er Ă„ vite mere.
Menn som kom fra kampen
sa at kongen levde;
de fĂžrer dunkel tale
om sviklĂžs sĂžnn til Tryggve.
Olav, sier de, slapp vel
ut av vÄpenstormen;
folk taler langt fra sannhet,
verre var det enn dette.
HĂžr det kvad jeg kveder.
Dengang kjempene sĂžkte
mot den kraftige konge
kunne lagnaden ikke
slippe ham av striden,
den sĂžlvrike herre,
elsket av mange. Annet
kan jeg ikke tro pÄ.
Enda sier meg somme
menn at sÄret var han,
at kongen kom seg unna
fra kampen der i Ăžsten.
Men nÄ har jeg sannspurt sÞrfra,
han falt i storslaget.
Jeg kan ikke med Ă„ fylle
folk med lĂžse rykter.
â
â
Snorri Sturluson (Olaf TryggvessĂžns Saga)
â
BodĂž, Mandag 14. Februar 1916
KjĂŠre Marie,
Jeg faar dette avsted med âBarĂžyâ som kommer hit fĂžrst i Eftermiddag og gaar til HamarĂžy Gud vet naar.
Nu har jeg kjÞpt forskjellige saker til de Smaa. KjÊre, lat dem fÞrst faa se pÄ dem efter Tur og saa trÊkke dem op. Og saa lÊgger du hver undersÞkt Ting bort fÞr du tar fat paa en ny. Tilslut vil de se paa alt igjen efter Tur...
KjĂŠre, lat dem nu ikke bryte istykker disse dyre Sakerne straks. Faar de Tilsyn saa har jeg Erfaring for at de varer lĂŠnge.
Saa har jeg kjĂžpt Appelsiner, Druer, Ăpler osv, sĂžt Kjeks, Chokolade. Desuten noget Ost, saapas at ogsaa Pikerne maa faa av den iblandt. Sveitserost findes ikke. (Av Mysosten maa Pikerne faa sit eget Stykke at sĂžle med.)
Jeg gaar nu ut og ser om jeg faar BlusetĂžiet og KlĂŠde til Bordduken...
Din Knut
â
â
Knut Hamsun (Selected Letters: 1898-1952 (Norvik Press Series a))
â
Geissler har vel ingen interesse for svaret og har kanske ikke hĂžrt det, han vedblir: KjĂžpe stenene tilbake altsĂ„. Siste gang lot jeg min sĂžn sĂŠlge, det er en ung mand pĂ„ din alder og ellers intet. Han er lynet i familjen, jeg er tĂ„ken. Jeg er av dem som vet det rette, men gjĂžr det ikke. Men han er lynet, for tiden har han stillet sig i industriens tjeneste. Han var den som solgte for mig sist. Jeg er noget, det er ikke han, han er bare lynet, det snare nutidsmenneske. Men lynet som lyn er goldt. Ta dere SellanrĂ„folk: dere ser hver dag pĂ„ nogen blĂ„ fjĂŠld, det er ikke opfundne tingester, det er gamle fjĂŠld, de stĂ„r dypt nedsunkne i fortid; men dere har dem til kamerater. Dere gĂ„r der sammen med himlen og jorden og er ett med dem, er ett med dette vide og rotfĂŠstede. Dere behĂžver ikke svĂŠrd i hĂ„nden, dere gĂ„r livet barhĂŠndt og barhodet midt i en stor venlighet. Se, der ligger naturen, den er din og dines! Mennesket og naturen bombarderer ikke hverandre, de gir hverandre ret, de konkurrerer ikke, kaplĂžper ikke efter noget, de fĂžlges ad. Midt i dette gĂ„r dere SellanrĂ„folk og er til. FjĂŠldene, skogen, myrene, engene, himlen og stjĂŠrnerne â Ă„ det er ikke fattig og tilmĂ„lt, det er uten mĂ„te. HĂžr pĂ„ mig, Sivert: VĂŠr tilfreds! Dere har alt Ă„ leve av, alt Ă„ leve for, alt Ă„ tro pĂ„, dere fĂždes og frembringer, dere er de nĂždvendige pĂ„ jorden. Det er ikke alle som er det, men dere er det: nĂždvendige pĂ„ jorden. Dere opholder livet. Fra slĂŠgt til slĂŠgt er det til i lutter avl, og nĂ„r dere dĂžr tar den nye avl fat. Det er dette som menes med det evige liv. Hvad har dere igjen for det? En tilvĂŠrelse i ret og magt, en tilvĂŠrelse i troskyldig og rigtig stilling til alt. Hvad dere har igjen for det? Intet horser og regjerer dere SellanrĂ„folk, dere har ro og autoritet, dere er omsluttet av den store venlighet. Det har dere igjen for det. Dere ligger ved en barm og leker med en varm morshĂ„nd og patter. Jeg tĂŠnker pĂ„ din far, han er en av de 32 tusen. Hvad er mangen anden? Jeg er noget, jeg er tĂ„ken, jeg er her og der, jeg svĂžmmer, stundom er jeg regn pĂ„ et tĂžrt sted. Men de andre? Min sĂžn er lynet som intet er, han er det golde blink, han kan handle. Min sĂžn han er vor tids type, han tror oprigtig pĂ„ det tiden har lĂŠrt ham, pĂ„ det jĂžden og yankee'en har lĂŠrt ham; jeg ryster pĂ„ hodet til det. Men jeg er ikke noget mystisk, det er bare i min familje jeg er tĂ„ken. Der sitter jeg og ryster pĂ„ hodet. Saken er: jeg mangler ĂŠvnen til den angerlĂžse adfĂŠrd. Hadde jeg den ĂŠvne sĂ„ kunde jeg vĂŠre lyn selv. Nu er jeg tĂ„ken.
â
â
Knut Hamsun (Growth of the Soil)
â
Hur Ă€r det med sömnen, Ă€lskling?â frĂ„gar han. Jag vill svara att jag inte sover alls, att det inte gĂ„r nĂ€r man vaknar för mĂ„nga gĂ„nger mitt i natten, att det inte gĂ„r nĂ€r allt man vill Ă€r att sova med sin man men inte fĂ„r. Men det fĂ„r jag inte sĂ€ga. Han skulle kĂ€nna sig skyldig, det Ă€r inte hans fel att jag sover ensam â det Ă€r nog mitt.
âDet gĂ„r vĂ€l okej. Ibland fĂ„r Maria mysa med mig, mest för att hon Ă€r rĂ€dd dĂ„â, ljuger jag mig fram. Maria sover som en stock, hon sover som sin pappa, de vet hur det Ă€r att andas och inte kĂ€nna lungorna bli tyngre. De vet hur det Ă€r att vara vid liv.
âSaknar du mig dĂ„?â Mer Ă€n han anar. Det finns inte ord för att beskriva tyngden av elefanterna som vĂ€ger ner mitt hjĂ€rta, eller hur mĂ„nga hjĂ€rtslag som har anvĂ€nts för att grĂ„ta över honom. Finns absolut inget som skulle göra mig gladare Ă€n att ha honom nĂ€ra mig, att ha honom vid min sida varje dag.
â
â
Anika Hussain (De Tysta TÀnker Högst)
â
Jim föddes i en generation som sÄg datorer som magi, Jack Àr frÄn en som alltid tagit dem för givet. NÀr Jim var liten bestraffade man barn genom att tvinga dem att gÄ till sina rum, nuförtiden tvingar man barn att komma ut ur dem. En generation fick skÀll för att inte kunde sitta still och nÀsta fÄr skÀll för att de aldrig rör sig. SÄ nÀr Jim skriver en rapport trycker han beslutsamt varje tangent Ànda ner i botten, kontrollerar genast skÀrmen för att försÀkra sig om att den inte lurat honom, och först dÀrefter trycker han pÄ nÀsta tangent. För Jim lurar man minsann inte. Jack skriver givetvis i gengÀld sÄ som unga mÀn som aldrig levt i en vÀrld utan internet gör, kan göra det med ögonbindel, snuddar tangenterna sÄ lÀtt att ett forensiskt förbannat laboratorium inte skulle kunna bevisa att han rört dem.
De bÄde mÀnnen driver varandra till vansinne, förstÄs, med de allra minsta saker. NÀr sonen söker efter nÄgot pÄ internet sÀger han att han "googlar", nÀr pappan ska göra samma sak sÀger han: "Det ska jag slÄ upp pÄ Google." NÀr de Àr oense om nÄgot sÀger pappan "jo men det Àr sÄ för det har jag lÀst pÄ Google!" och sonen gapar: "Man lÀser inte saker pÄ Google pappa, man söker efter..."
Det Àr sÄ att sÀga inte det faktum att pappan inte begriper hur man ska anvÀnda teknik som sonen blir galen pÄ, utan att pappan nÀstan förstÄr. Jim vet till exempel fortfarande inte hur man tar en skÀrmdump, sÄ nÀr han vill ta en bild av nÄgot pÄ sin datorskÀrm fotograferar han datorskÀrmen med sin mobiltelefon. NÀr han vill ta en bild av nÄgot pÄ sin mobiltelefon lÀgger han den i kopiatormaskinen. Det senaste riktigt stora brÄket Jim och Jack hade var nÀr nÄgon chefs chef kom pÄ att stadens poliskÄr skulle bli "mer tillgÀnglig pÄ sociala medier" (för i Stockholm Àr poliserna tydligen sÄ in i helsike tillgÀngliga hela tiden) och bad dem ta bilder av varandra under en vanlig arbetsdag. SÄ Jim fotograferade Jack i polisbilen. Medan jack körde. Med blixt.
â
â
Fredrik Backman (Anxious People)
â
Enda trösten Ă€r frukt- och blomsterstĂ„nden pĂ„ Ăstermalmstorg dĂ€r Ă€pplena Ă€r lika goda som i Norge och dĂ€r jag förbluffar en torgmadam med att begĂ€ra ett halvt kilo tomater, sĂ„ mycket köper ingen mĂ€nniska.
- Vet hon vad de kostar?
NÀr jag fÄr höra priset nöjer jag mig med tre stycken. I Tyskland var frukt och grönsaker billigt och man köper aldrig per styck.
â
â
Erika Schwarze (Kodnamn Onkel)
â
Jag kÀnner Kvinnan med tusen ansikten. Hon har sina spel, sina klipska smÄ trick. Alla faller i hennes nÀt. Det Àr det som Àr problemet med Rita. Hon Àr inte ond, utan smart, vilket Àr betydligt vÀrre. Men en sak kan jag alltid lita pÄ och det Àr hennes hat gentemot mig. Och jag stÄr hellre pÄ djÀvulens sida Àn i hennes vÀg. Man sluter kontrakt med de som Àr starkare Àn en sjÀlv, det vet du ju. Gatans lag."
"DÄ Àr ni bÄda döda.
â
â
Alice Ekström (Maskeradnatten (Kvinnan med tusen ansikten #1))
â
Men jag vet inte om det hjÀlper att man Àr en bra person. Det Àr det vÀrsta med sjukdomar, de stannar inte upp och frÄgar innan de drabbar en.
â
â
Callum Bloodworth (BerÀtta tre saker)
â
I didn't really need a champion, though--a man who'd slay dragons on my behalf. If I ran into any dragon that needed slaying, I'd take care of it. Although, as a vet tech, I might instead choose to find the appropriate anti-anxiety med to calm the creature without permanently harming it.
â
â
Linda O. Johnston (Bite the Biscuit (Barkery & Biscuits Mystery, #1))
â
Det virker pĂ„ deg som om det er ubegripelig at folk kan ha det som Flora. Men jeg skal fortelle deg at det finnes en masse mennesker som har det verre. Det er ikke sĂ„ uvanlig som du tilsynelatende tror, og ingenting Ă„ lage anektoder av. (âŠ)
Det er sĂ„ lite dere vet, det er faktisk synd pĂ„ dere. NĂ„r dere vil fortelle om noe dere har vĂŠrt med pĂ„ hĂžres det bestandig ut som noe dere har lest i en bok og forsĂžkt Ă„ forstĂ„, men uten Ă„ greie det, og i stedet har lĂŠrt utenat. Det er som om dere ikke greier Ă„ oppleve noe selv, eller ikke egentlig skjĂžnner det dere er med pĂ„. (âŠ)
Jeg vil bare ikke det skal vĂŠre slik i livet at det som for den ene er ren og skjĂŠr virkelighet - det tror andre knapt eksisterer, men forteller om det nesten som om det var et eventyr.
â
â
Maria Gripe (Skuggan över stenbÀnken (Skuggserien, #1))
â
Jag kör med hjÀrtat i halsgropen, det dunkar i svalget medan jag nÀrmar mig, jag vet inte vad jag ger mig in i, det Àr det jag ska ta reda pÄ. Satte mig i bilen annorlunda Àn jag brukar, vad som Àn hÀnder kommer jag att lÀra mig nÄgot om mig sjÀlv, jag Àr nyfiken pÄ vad det Àr.
â
â
Vigdis Hjorth (Er mor dĂžd)
â
En taxichaufför sa att kÀrlek för honom var en relation som hela tiden ger ökad avkastning.
-Typ som ett bankkonto? sa Samuel.
-Ja men ett jÀvligt bra bankkonto. Med schysst rÀnta. Och insÀttningsgaranti. Ingen jÀvla storbank, vet du. En liten specialiserad nischbank.
-Fast det finns vÀl inga garantier i kÀrlek, sa jag.
-Nej det har du kanske rÀtt i, sa taxixhaffisen och suckade. SÄ dÄ Àr det vÀl ett ganska dÄligt bankkonto.
En annan gÄng satt vi pÄ en efterfest och en tjej hÀvdade att kÀrlek Àr nÀr nÄgon annan Àr huvudpersonen i filmen om ens liv och man sjÀlv blir en bifigur och alla andra blir statister.
â
â
Jonas Hassen Khemiri (Allt jag inte minns)
â
» "Hon kommer Ă€lska att ha mig som en ny version av dig âŠ"
Den dĂ€r rösten skrĂ€mmer honom, den vet saker som Gabriel inte lĂ„tit nĂ„gon fĂ„ veta, inte ens Kamilla. Hinner inte Gabriel först kommer hoten förverkligas. Misslyckas han â herregud, hon kommer inte se skillnad pĂ„ honom och bedragaren. Kamillas rĂ„het Ă€r inte hennes fel. Hon varken Ă€r eller resonerar som andra, men det Ă€r inte hennes fel!
Gabriel kan henne utantill, som om hon kommit med en bruksanvisning. Hon som inte litar pĂ„ mĂ€n, som bett honom att vĂ„ga kĂ€nna tillit. Han mĂ„ste göra rĂ€tt val. Han hĂ€mtar andan, bestĂ€mmer sig. Ăppna dörren, gĂ„ ut i regnet och hitta mobilen, för hennes skull, Ă€ven om det innebĂ€r att ringa polisen.
Handen mot dörren. Regnet slĂ„r i marken. NĂ„got fĂ„ngar hans blick. En svart siluett rör sig vid bakluckan och Gabriel spĂ€nner ögonen i sidospegeln. En kvinna med uppdragen huva gĂ„r emot honom och det ljusa hĂ„ret piskar i vinden. Hon har nĂ„got i handen, men det Ă€r vĂ€l inte en âŠ
Gabriel strÀcker sig instinktivt mot handskfacket och famlar efter nÄgot att försvara sig med.
En knackning pÄ taket, en vevande arm höjer sig över honom,
en intensiv smÀrta brinner till i huvudet och allting svartnar. «
â
â
Jessica Lincke (Reningseld (VedergÀllningstrilogin, #1))
â
Hon kommer Ă€lska att ha mig som en ny version av dig âŠ"
Den dĂ€r rösten skrĂ€mmer honom, den vet saker som Gabriel inte lĂ„tit nĂ„gon fĂ„ veta, inte ens Kamilla. Hinner inte Gabriel först kommer hoten förverkligas. Misslyckas han â herregud, hon kommer inte se skillnad pĂ„ honom och bedragaren. Kamillas rĂ„het Ă€r inte hennes fel. Hon varken Ă€r eller resonerar som andra, men det Ă€r inte hennes fel!
Gabriel kan henne utantill, som om hon kommit med en bruksanvisning. Hon som inte litar pĂ„ mĂ€n, som bett honom att vĂ„ga kĂ€nna tillit. Han mĂ„ste göra rĂ€tt val. Han hĂ€mtar andan, bestĂ€mmer sig. Ăppna dörren, gĂ„ ut i regnet och hitta mobilen, för hennes skull, Ă€ven om det innebĂ€r att ringa polisen.
Handen mot dörren. Regnet slĂ„r i marken. NĂ„got fĂ„ngar hans blick. En svart siluett rör sig vid bakluckan och Gabriel spĂ€nner ögonen i sidospegeln. En kvinna med uppdragen huva gĂ„r emot honom och det ljusa hĂ„ret piskar i vinden. Hon har nĂ„got i handen, men det Ă€r vĂ€l inte en âŠ
Gabriel strÀcker sig instinktivt mot handskfacket och famlar efter nÄgot att försvara sig med.
En knackning pÄ taket, en vevande arm höjer sig över honom,
en intensiv smÀrta brinner till i huvudet och allting svartnar.
â
â
Jessica Lincke (Reningseld (VedergÀllningstrilogin, #1))
â
Byggnaden har stĂ„tt dĂ€r sĂ„ lĂ€nge jag kan minnas, cementen har spruckit upp pĂ„ baksidan, fönsterkarmarna liksom slokar av Ă„lderstecken. Det ser förfallet ut, mörkt och fuktigt, som om byggnaden hĂ„ller pĂ„ att dö â och det fascinerar mig. Jag hittade annonsen i höstas och hyresavtalet skrevs under kort dĂ€refter.
Snödrivorna ligger kantade lÀngs med Äkern och frÄn den stjÀrnklara himlen faller
snöflingor i virvlande, kalla vindar. Det ska komma tre decimeter i natt sÀger de, men det vet jag inte om jag vÄgar tro pÄ. HÀrifrÄn syns knappt stadens ljus och decemberkylan ylar högre Àn hennes skrik.
â
â
Jessica Lincke (Julskuggor)
â
De frÄgar mig,
varför talar du för sÄ mÄnga kulturer,
nÀr du inte Àr född i de kulturerna?
SÄ jag frÄgade solen,
varför delar du ditt ljus med jorden,
nÀr du inte Àr född av jorden?
Solen sa till mig, Äh ni smÄsinniga,
vet ni inte, ljus Àr inte mitt att ge!
Ljus Àr livets inneboende rÀtt,
jag Àr bara medhjÀlpare till motivet.
â
â
Abhijit Naskar (VĂ€rldsviking: Gudomlig Poesi (Swedish Edition))
â
-Du, sa han, jeg var pÄ Tryvannstoppen igÄr.
-HÄner du mig atpÄ, sa jeg og sÄ pÄ ham som en sÄret hind.
-Tvert imot, sa HÄkon; -for derfra sÄ jeg et fjeld.
-Ikke Dovre vel?
-Vet ikke. StrÞk i geografi. Men det lÄ i nordvest.
Jeg blev mykere. -Kan du - hm- kan du svÊrge pÄ at det var et fjeld?
-Det var iallfald et sted uten trĂŠr.
Dette med "ikke trĂŠr" blev avgjĂžrende.
-Vel, sa jeg, loddet er kastet.
-Hvor da?
-I nordvest. Vi starter her utenfor pÄ fortauget lÞrdag klokken ni, og jeg lover at jeg ikke vil rake mitt hÄr eller klippe mitt skjegg fÞr jeg stÄr pÄ det sted hvor der ikke er trÊr.
â
â
Peter Wessel Zapffe (Barske glÊder og andre temaer fra et liv under Äpen himmel)
â
Ja, jeg vil skrive en bok om det Ä gÄ, sier jeg. [...] Det er en god idé, sier jeg, og derfor stÄr jeg fast, jeg klarer ikke Ä skrive nÄr jeg har gode idéer. Gode idéer er det verste jeg vet. De byr meg imot. Gode idéer blir sjelden gode bÞker.
Men er det sÄnn at dÄrlige idéer blir gode bÞker? spÞr Elisabeth, hildegunnsÞsteren som alle sier ligner pÄ Hildegunn, men hun har ikke det samme blikket; dette blikket som vi aldri vet hva ser nÄr hun ser det samme som oss. Dikterens blikk. Hildegunns blikk. Elisabeth har Þyne som ligner sÞsterens, en munn som ligner, et ansikt som ligner, men denne likheten er ikke annet enn en stor forskjell.
Det blir ikke gode bĂžker verken av gode eller dĂ„rlige idĂ©er, sier Hildegunn. Ă
skrive er Ä motarbeide sine egne idéer; hvis jeg vet hva jeg skal skrive, og hvordan, sÄ orker jeg ikke Ä skrive det. Skrivearbeidet mÄ vÊre Äpent, og sÄ er det om Ä gjÞre Ä arbeide frem bokens strukturer, skrive frem diktets innhold som oftere gÄr dypere enn det man selv vil med diktet.
Gjelder det ogsÄ for prosa?
Det burde gjelde for all litteratur, sier Hildegunn. Det er historien om Tolstoj, han hadde en idé om Ä skrive en roman hvor han fordÞmmer en kvinne som er umoralsk. Han ville vise hvor forferdelig galt det gÄr med en kvinne og familien hennes nÄr hun er utro, men romanen han skrev ble noe helt annet enn det han hadde tenkt. Selve skrivearbeidet fÞrte, mot Tolstojs vilje, til den vakre og tragiske historien om Anna Karenina. Det er det som er litteratur, at vi skriver oss frem til noe vi ikke har Þnsket, et vakkert monster, som Mary Shelleys Frankenstein, noe vi ikke har klart Ä tenke ut pÄ forhÄnd.
â
â
Tomas Espedal (GĂ„. Eller kunsten Ă„ leve et vilt og poetisk liv)
â
NÀr du ska köpa en bostad i Turkiet sÄ Àr det viktigt att hitta en mÀrklarfirma som förstÄr dig. Du vill ha nÄgon som förstÄr exakt vilka funktioner ditt hem i utlandet ska ha. För att uppnÄ detta behöver du hitta en etablerad och erfaren mÀklarfirma. NÀr du har hittat det, sÄ vet du att du kommer att samarbeta med nÄgon som Àr van vid att plocka fram drömbostÀder Ät sina kunder. Summer Home Real Estate i Alanya har mer Àn 15 Ärs erfarenhet av att hitta den perfekta semesterbostaden Ät sina kunder. LÄt dem hitta ditt nya drömhem ocksÄ.
â
â
Fastigheteralanya
â
Jeg vet ikke om det er omsorg vi egentlig driver med. Omsorg krever en relasjon som eksisterer forut for jobbsituasjonen. Du kan selvfÞlgelig bli glad i brukere eller pasienter og ha et nÊrt forhold til dem pÄ et plan. Men du blir jo ikke glad i alle brukerne. Det er ikke alle brukere du engang kommer sÊrlig godt overens med. Men i begrepet omsorgsyrke ligger et slags nestekjÊrlighetens imperativ. Og sÄnn som jeg forstÄr det, forutsetter det en grunnleggende kjÊrlighet til mennesket i seg selv, og dermed ogsÄ til alle mennesker.
â
â
Kristin Buvik Sivertsen (Omsorg)
â
I Norge liker vi sÄ godt Ä tenke at alle er like og derfor mÄ alle leve som om de er middelklasse, med blomster i vinduskarmen og duker pÄ bordene. De som jobber i omsorgsyrkene vet jo at det ikke stemmer, de ser mennesker bade i sin egen avfÞring mellom duker og blomsterpotter.
â
â
Kristin Buvik Sivertsen (Omsorg)
â
Love me two times, baby mens jeg knuser koppene og kaster lp-ene ut vinduet mens ropene dine ikke treffer meg men fragmenteres og setter seg i veggene og overdÞves av glass av plast og stÄl og rÞr som splintres nÄr jeg sparker tv-apparatet ned fra benken og lÞper mot deg mot dÞren med knasende tenner og knyttede hender og du roter til hÄret mitt og sier at av og til er sÄ liten at du kunne ha gjemt meg i lommen og spasert av gÄrde, vet du det?
â
â
Johan Harstad (Herfra blir du bare eldre)
â
Ofta tÀnkte jag i min ungdom: den som fick vara med; den som kunde vara med. Den som kunde fÄ giva nÄgot en gÄng, icke bara stÀndigt taga emot. Det Àr sÄ ödsligt att gÄ ensam med en ofruktbar sjÀl; man vet inte vad man skall hitta pÄ för att kÀnna sig vara nÄgot och betyda nÄgot och fÄ litet aktning för sig sjÀlv. --- Diktare kunde jag ju inte bli. Jag ser ingenting, som icke andra redan ha sett och givit form och gestalt. Jag kÀnner nu nÄgra författare och konstnÀrer; underliga figurer i mitt tycke. De vilja ingenting, eller nÀr de vilja nÄgot, göra de motsatserna. De Àro bara ögon och öron och hÀnder. Men jag avundas dem. --- Ibland, nÀr jag ser en av dem sitta tyst och frÄnvarande och se ut i det tomma, tÀnker jag för mig sjÀlv: kanske ser han just nu nÄgot som ingen har sett förr och som han inom kort skall tvinga tusen att se, och bland dem ocksÄ mig. --- Och diktarna sjÀlva, Àr det dÄ verkligen de som skriva tiden lagar? Ja, gud vet. Det tycker jag ÀndÄ knappt att de se ut till. Jag tÀnker snarare att de Àro instrument som tiden spelar pÄ, eolsharpor som vinden sjunger i. - -- Och nu, nÀr jag sitter vid mitt öppna fönster och skriver detta vid ett fladdrande ljus ... - nu, dÄ ljuslÄgan flÀmtar i draget och min skugga pÄ den gröna tapeten fladdrar och sklÀver liksom lÄgan och vill fÄ liv - nu tÀnker jag pÄ Andersen och hans saga om skuggan, och det tycks mig att jag sjÀlv Àr skuggan som ville bli mÀnniska.
â
â
Hjalmar Söderberg, Doktor Glas
â
Före den dÀr sommaren, före allt som tog slut innan det hann börja, tÀnkte jag ganska ofta att ensamhet Àr ensamhet, oavsett om den Àr sjÀlvupplevd eller inte. Nu vet jag bÀttre. Det finns en grundlÀggande, existensiell ensamhet som vi alla kÀmpar med. Vissa mer Àn andra. SÄ finns det nÄgot annat, nÄgot som vi med mÀnniskor omkring oss inte kan förestÀlla oss. Det Àr skillnad pÄ sjÀlvvald ensamhet och Àkta ensamhet. Hur mÄnga orkidépojkar, oavsett kön, finns det i vÄrt land? I vÀrlden?
â
â
Helena Dahlgren (Orkidépojken)
â
For moteentusiaster er det veldig viktig Ä kjÞpe moteriktige accessories fra den beste nettbutikken. PÄ denne mÄten kan de sikre seg produkter som kommer i begrensede antall.
Det finnes uttallige mange nettsider som tilbyr accessories av dÄrlig kvalitet til en rimelig penge men som ikke er verdt pengene. Det trengs bare litt tÄlmodighet og litt sÞking fÞr du finner den riktige nettsiden som tilbyr kvalitetprodukter til rimelige priser som Antikke ringer For salgpasser til stilen din. For jenter og kvinner er dette et dilemma, de er stadig pÄ utkikk etter Ä finne de beste tilbudene overalt enten det er i kjÞpesenteret i byen eller pÄ nett.
NÄr det kommer til moteriktige accessories sÄ er kvinner og jenter alltid pÄ utkikk etter de beste og eksklusive produktene, og vi alle vet at det kan ta sin tid. Det er derfor nettshopping er det beste alternativet. Du kan bruke den tiden du trenger uten Ä mÄtte tenke pÄ tidspresset som du mÄ nÄr du er pÄ butikken. Du vil finne et bredere utvalg av produkter pÄ nett og velge de beste til lave priser.
Til og med gutter og menn er opptatt av Ä se bra ut idag, derfor er netthandel det perfekte alternativet for dem ogsÄ. De kan finne alt av moteriktig tilbehÞr pÄ nett som f.eks. solbriller osv...
â
â
KjÞp Moteriktige accessories pÄ nett
â
[...] og at han la sÊrlig vekt pÄ Ä gjennomgÄ Ibsens dramaer med sine elever, da var det den andre kunne si: Ja, Ibsen, ja, han ligger nok for hÞyt for meg, eller: Nei, du vet, jeg har aldri kommet til Ä interessere meg for litteratur, og i dette lÄ det en beklagelse, og den var ikke deres egen, for de var jo sÄ lite interessert i litteratur og Ibsens dramaer at de ikke sÄ noen grunn til Ä beklage det, hva i himmelens navn var det de skulle beklage, for sin egen del? Nei, det var som samfunnsmennesker de fant det nÞdvendig Ä uttrykk denne beklagelse, altsÄ beklagelse som et nÞdvendig uttrykk for den dannelse ethvert sivilisert samfunn sÞker Ä gi sine borgere, og som det, som man ser, i dette tilfellet hadde lykkes med. At enkle samtaler mellom gamle kjente som tilfeldigvis treffes etter noen Är, arter seg slik, og ikke pÄ stikk motsatt vis, pÄ dette bygger et hvert sivilisert samfunn sine fundamenter, hadde han ofte tenkt, ikke minst i de siste Ära.
â
â
Dag Solstad (Timidezza e dignitĂ )
â
«Vel. Men det med han guruen som sto oppreist i sytten Är, det tror jeg ikke noe pÄ.» «Okay. Og vet du hva, Carl?» Han sÄ alvorlig pÄ ham og gulpet enda en gang. «Nei.» Assad satte kikkerten for Þynene. «Det driter jeg i.»
â
â
Jussi Adler-Olsen (Flaskepost fra P (Afdeling Q, #3))
â
Lambert Vet Supply for our outstanding customer care and competitive prices on your favorite quality pet products. But did you know that Our reputation as the professional's authority in the pet care business has been earned by providing quality discount pet supplies, pet vaccines, kennel supplies and other pet related accessories. Our service is focused on your total satisfaction Pet supplements and vaccines, kennel supplies, shampoo, clippers, and more at Low Prices.
â
â
Pet supplements and vaccines and more at Low Prices.
â
Ibland tÀnker jag att det Àr som om man ger upp", sÀger hon sen lÄngsamt med blicken i bordet. "Du vet som om man nöjer sig." [...] "Man undrar hur mycket som Àr kÀrlek och hur mycket som Àr ett medel mot ensamheten. [...] Och för varje Är som gÄr smÀlter alla andra ihop mer och mer i sina parkonstellationer. Alla par blir mer och mer som öar, som sjÀlvstÀndiga atomer.
â
â
Pooneh Rohi (Araben)
â
Ju mindre kontakt vi har med vĂ„r inre vĂ€rld och ju rĂ€ddare vi Ă€r för vĂ„ra dolda âsvagheterâ, desto mer mĂ„ste vi projicera pĂ„ mĂ€nniskor som Ă€r annorlunda Ă€n vi sjĂ€lva. Efter 40 Ă„rs arbete med mĂ€nniskor av alla kategorier vet jag att vi alla har dolda sidor, svagheter, kriminella tendenser, avvikelser och galenskaper. Ingen av oss Ă€r helt fri frĂ„n de egenskaper som vi föraktar, ned-
vÀrderar eller diskriminerar hos andra. Tolerans gentemot andra mÀnniskor förutsÀtter tolerans av de beslÀktade och dolda sidorna hos oss sjÀlva.
â
â
Jarl JĂžrstad
â
Vad gjorde han med henne?" sÀger hon. "Hur mÄr hon?"
Viktor stelnar till. Hon kan bara se hans rygg.
"Du lovade", sÀger han knappt hörbart. "Du lovade att hÄlla henne utanför."
"Jag försökte"
Viktor vÀnder sig om. Hans blick Àr full av ilska.
"Vet du vad Walter sa till henne?" sÀger han tyst. "' Jag ska inte göra nÄt mot dig som du inte redan har gjort mot dig sjÀlv'"
Minoo kÀnner illamÄendet stiga i halsen.
"Han öppnade hennes Àrr", viskar Viktor.
â
â
Mats Strandberg, Sara Bergmark Elfgren (Nyckeln (Engelsfors, #3))
â
BÄrhusets vaktmÀstare var beredd pÄ att brodern skulle komma. Han tar emot Thomas pÄ ett fint sÀtt. Utan ÄthÀvor, utan leenden men med vÀrdigheten hos den som vet att han inte kan göra nÄgot Ät lidandet, bara lÄta bli att göra det vÀrre
â
â
AgnĂšs Ledig (Dans le murmure des feuilles qui dansent)
â
Gatan och husen med sina stora tomter blir alldeles suddiga. "Han bara sprÀngde mig i bitar. Jag vet inte ens var jag ska fÄ tag i bultarna och skruvarna. Jag trodde alltid om det nÄgon gÄng skulle bli sÄ att jag inte höll tillbaka nÄgonting utan blottade mitt hjÀrta ..." Resten lyckas jag bara fÄ ur mig i form av ett kvidande. "Vilket jag gjorde. Jag gjorde det den hÀr gÄngen och det var ÀndÄ inte nog.
â
â
Lily King (Writers & Lovers)
â
Det Àr inte det att jag har nÄgon stor hemlighet, jag försöker bara lÄta bli att tÀnka pÄ det och det betyder att jag inte pratar om det. SÄ ingen annan Àn Aggie och mrs Doyle - och nu Evan - vet nÄgonting. Jag ger honom tvÀttsvampen och gÄr in utan ett ord. Ett kort ögonblick stannar jag till med en hand pÄ magen, pÄ den hÄrda bulan. Det finns ett universum dÀr inne.
â
â
Charlotte McConaghy (Once There Were Wolves)
â
ElvÀrmaren var lite svag, men det var inte sÀrkilt kallt. NÀr vi satt tysta hörde jag honom andas alldeles intill mig. I det rummet var vi tvungna att sitta mycket nÀra varandra. NÀr jag dÄ och dÄ tittade Ät hans hÄll sÄg jag hans profil avteckna sig tydligt i det orangegula lampljuset.
"FÄr jag frÄga en sak?" frÄgade jag med blicken fÀst pÄ hans profil.
"Javisst", svarade han.
"Hur kÀnns det att aldrig förlora nÄgonting av det man har i hjÀrtat?"
Han rÀttade till glasögonen med pekfingret och satte handen mot hakan.
"Det var en svÄr frÄga", sa han.
"Blir inte hjÀrtat alldeles sprÀngfullt?"
"Nej, det behöver man inte oroa sig för. HjÀrtat har inga fasta konturer eller nÄgot som stoppar, sÄ det kan ta till sig saker av vilken form som helst och gÄ hur djupt som helst. Det Àr likadant med minnet."
"Allt som försvunnit frÄn ön Àr fortfarande fullkomligt bevarat inom dig, inte sant?"
"Fullkomligt vet jag inte om jag kan sÀga. Det Àr inte sÄ att minnet utökas utan det förÀndras ocksÄ med tiden. Det finns till och med en del som försvinner ibland. Men det Àr ju av en helt annan sort Àn de utplÄnandet som ni drabbas av."
"PÄ vilket sÀtt Àr det annorlunda?" frÄgade jag och gned mina naglar.
"Mina minnen rycks aldrig fullstĂ€ndigt bort med roten. Ăven om de inte lĂ€ngre verkar ha nĂ„gon riktig skepnad finns det en sorts kvardröjande efterklang av dem. Som ett litet frö. Om det av en hĂ€ndelse skulle rĂ„ka regna pĂ„ det vĂ€xer det fram en ny grodd. Dessutom hĂ€nder det Ă€ven om ett minne försvinner att hjĂ€rtat hĂ„ller kvar nĂ„got av det. En skĂ€lvning, en smĂ€rta, en kĂ€nsla av glĂ€dje, en tĂ„r.
â
â
YĆko Ogawa
â
SÄ var det hela tiden, det var hon som fattade de stora besluten, du vet, Ät honom, Ät mig, Ät alla, hon styrde med hÀnderna hon strök över förklÀdet, med sina missbelÄtna suckar och uppmuntrande leeden... eller ocksÄ var det inte hon heller, det kanske var förvÀntningarna de kÀnde frÄn omvÀrlden men i sjÀlva verket skapade sjÀlva.
â
â
Maja Lunde (The End of the Ocean (Climate Quartet, #2))
â
- Du kÀnner till det dÀr med yin och yang, och krona eller klave? Du kommer snart att fatta vart jag vill komma. Vet du att de tvÄ pajasarna som uppfann föregÄngaren till mobilen du har i handen började i ett garage dÀr de anvÀnde sig av defekta komponenter frÄn skroten pÄ en stor flygindustri? Var de lumpsamlare eller genier?
â
â
Marc Levy
â
Det Àr svÄrt att fÀngsla en rÄtta, vet du", svarade Caldar. "Vi letar alltid efter nya flyktvÀgar, och nÀr vi vÀl har hittat en, hur liten den Àn mÄ vara, tar vi den.
â
â
Alice Ekström (Maskeradnatten (Kvinnan med tusen ansikten #1))
â
Hennes sjÀl kan skrika högt att hon ska springa dÀrifrÄn, lÀgga benen pÄ ryggen och fly, men köttet lyder inte sjÀlen. Köttet gÄr sin egen vÀg och eftersom det Àr köttet som Àr materien Àr det bara för sjÀlen att följa med.
EfterÄt vet hon alltid att hon har förlorat nÄgot. Som om hon gÄtt runt med smutsiga skor i sina inre rum. Ett svagt drag i vÀnster bröstmuskel. Hon förlorar en del av sin sjÀl varje gÄng hon lÄter köttet bestÀmma.
â
â
Lina Wolff (DjÀvulsgreppet)
â
Dagen begynner. Tiden gÄr, men nÄ vet jeg at dÞgnet ikke settes i gang av en motvillig arbeider, det sveives ikke i gang med hÄndmakt eller Ändemakt, det meste er automatisert nÄ; tiden er en i beste fall rufsete karaokemaskin, femtito album som gjentas inn i uendeligheten, med syv spor pÄ hvert av dem og et elektrisk stÞt som stikker deg i ryggen i otta, tvinger deg til Ä gripe mikrofonen og synge av full hals for et gjespende publikum som har begynt Ä flakke med blikket i retning utgangen.
â
â
Johan Harstad
â
Jag tror mycket pÄ att kompromissa. Jag vet att ordet kompromiss har ett förfÀrligt rykte i ideologiska kretsar i Europa. Kompromissen stinker, kompromissen Àr ohederlig.
SÄ Àr det inte i min vÀrld. I min vÀrld Àr kompromiss synonymt med ordet liv. Och dÀr det finns liv finns det kompromisser. Motsatsen till kompromiss Àr inte integritet, inte idealism, inte mÄlmedvetenhet eller hÀngivenhet. Motsatsen till kompromiss Àr fanatism och död.
â
â
Amos Oz (How to Cure a Fanatic)
â
54 procent uppger att de saknar definierade syften med intranÀtets undersidor. Det Àr vÀldigt svÄrt att veta hur man fÄr till ett nyttigt intranÀt om man inte vet vad man ska ha det till.
â
â
Marcus Ăsterberg (IntranĂ€t som skapar vĂ€rde â Inspiration, rĂ„d & tips för dig som arbetar med intranĂ€t och digitala arbetsplatser)
â
Den som drikker, tÞmmer livet sitt for innhold, fyller livet sitt med mening. Den som drikker, fyller livet sitt med dÞd. Den som har vÊrt nÊr dÞden, vet hvor vakkert livet er. Og livet er vakkert og dyrebart fordi dÞden har satt sitt merke pÄ det. Den syke vil bli frisk. Den dÞende vil leve. Men Jeg ville dÞ. Det var denne avgjÞrelsen som gjorde livet hans vakkert. Som fylte det siste Äret hans med mening.
â
â
Tomas Espedal (Elsken)
â
In genom tunneln av oskrivna regler, framĂ„t till höger, tunnelbana till vĂ€nster. Invandrartjejer med hĂ„l sĂ„ man ser rumpskinn pratar högljutt i mobil. Han undrar vad vĂ€rdfolket tĂ€nker. De med lite mera klass som önskar bo pĂ„ Ăstermalm men istĂ€llet hamnar i Solna bĂ€r istĂ€llet svarta klĂ€der med eventuell grĂ„ detalj, silverörhĂ€ngen och aldrig guld. Inte som turkarna. Dyra stora vĂ€skor slĂ€ngda över axeln, senaste modet frĂ„n Ă„rets sista rea. Klack klack klack lĂ„ter det i vĂ€ggarna och studsar tillbaka. Rumpor som svĂ€nger snabbt genom tunneln, man mĂ„ste hĂ„lla tempot Ă€ven om man inget har. Storstadsfolket tittar konstigt pĂ„ en man som gĂ„r för lĂ„ngsamt.
Hemresan nÀrmar sig snabbt men dagen Àr Ànnu lÄng. Mörkret har fallit men sömnen intrÀder inte Àn pÄ mycket lÀnge. Det Àr en vÀlsignelse att vara stressad, tÀnker han och ser pÄ mÀnniskorna som skyndar förbi honom. De bildar tvÄ vÀggar pÄ bÄda sidor av hans kropp. Men mÀnniskorna runt honom Àr som av ett annat slÀkte, han vet det. Han kÀnner det. I cirklar ut med hans kropp tÀnks tankar som Àr sÄ lÄngt ifrÄn hans verklighet trots att de trampar samma mark, sitter pÄ samma sÀten, gÄr i samma trappor. Timmarna rusar och ögonen flackar. Det tÀnks andra tankar, annorlunda tankar, runt i en massa av virvlande ord. Andra ord, annorlunda ord och satser och fraser och uttryck, pulserande i cirklar runt hans runda kropp: Köra en lunchsandwich med surdegsbröd pÄ vÀgen och smÄspringa med svettpÀrlor i pannan i pannan till tuben. Torka svett och titta oroligt pÄ sin smartphone. Ta ett telefonsamtal i vÀntan pÄ grön gubbe, en latte i handen efter en snabblunch med en gammal kursare. Catcha upp, hÀnga ut, ta en öl en fika en promenad mellan 17:15 och 18:30, dra till SATS pÄ ett pass och sen dimpa ner i tevesoffan jÀvligt nöjd. Storstadsslammer och stadsbor, den nya mÀnniskan stÀller sig i ledet. Bo i trÄng etta, gÄ pÄ dejt med blonderad ekonom, raka pung, noppa unibrow och scrubba med facewashen. Ta en öl pÄ uteserveringen under sommarmÄnader. Springa till bussen, ta vÀskan pÄ cykeln och kavla upp byxbenet. SlÀnga yogamattan över axeln och svÀra över tÄgens försening. Traska rastlöst fram och tillbaka över perrongen, trampa sig svettig pÄ cykeln för att man snoozat för lÀnge.
Stressen, tÀnker han dÀr han svÀnger av mot spÀrrarna, det Àr Guds gÄva till mÀnniskan.
(Sid. 165-6)
â
â
Pooneh Rohi (Araben)
â
â Livet Ă€r vĂ€rt precis sĂ„ mycket, som vi vet med oss sjĂ€lva, att vi kan göra av vĂ€rde i det, inte vad andra möjligen förmĂ„r uppskatta. KĂ€nslan av gemensamhet ligger kanske inte sĂ„ vĂ€l till för oss mĂ€nniskor, ifall vi inte nĂ„gon gĂ„ng Ă€r sjuka eller i nöd, men vi mĂ„ste kunna lita pĂ„ varann, uppĂ„t som nedĂ„t, Ă€ven om uppĂ„t och nedĂ„t nog kommer att finnas i alla fall ...â (Sid. 421)
â
â
Ivar Lo-Johansson (Kungsgatan)
â
HÊstkuk! Og forresten», la han til, «hÊstkuk er ikke en fornÊrmelse her i Nord-Norge, du vet det, ikke sant? Du kan si det til en politimann uten at det blir trÞbbel. Det var en fyr som kalte en politimann for en hÊstkuk en gang, men til og med dommeren sa at siden det var et nordnorsk uttrykk, var det som normalt vokabular Ä regne
â
â
Desjardins, Lorelou
â
NÀr en och samma mÀnniska Àr med om alltför mycket förstÄr hon att vara beredd pÄ det vÀrsta.
Hon vet att just hon Àr drabbad.
Och hon försöker skydda sig.
â
â
Vilja-Tuulia Huotarinen (Valoa valoa valoa)
â
Fagfolk kaller dette «voldtektsmyter». Vi har mange tanker og forestillinger om voldtekt. Vi har sett dem pÄ film, lest om det i avisene. Vi tror vi vet hva voldtekt er. De fleste ser for seg en ukjent mann of et plutselig overfall. De tenker at voldtektsmannen er skummel, brutal og ukjent. Men det stemmer som regel ikke. De aller fleste voldtekter i Norge begÄs av en offeret kjenner, kanskje til og med like.
â
â
Monica FlatabÞ (En sÄnn jente)
â
Selv om landene i Kaukasia er med i Melodi Grand Prix og naturen minner om Nordland, er det ikke mye vi nordmenn vet om Kaukasuslandene. Knut Hamsun (I Ăventyrland, 1903) erfarte at de snakket verken engelsk eller tysk pĂ„ vertshuset. «Bare» russisk, mongolsk, georgisk, armensk og persisk.
â
â
Atle GrĂžnn (Sjakken eller livet)
â
«...Men pÄ et absurd vis er vi nÊrmere hverandre, Êrligere med hverandre som mennesker, i det Þyeblikket gnistrer mellom pultene, og nÄr det smelles med dÞra, enn nÄr alle elevene sitter pent og rekker opp hÄnda. Og vi blir kjent sin ekte mennesker i samtalen etterpÄ, der du kanskje fortsatt fÄr beskjed om at du er masete og kjip, der du presser tilbake, og utfordrer dette unge menneskets valg og holdninger. Selv om det er strevsomt, kommer man hverandre nÊrmere nÄr fÞlelsene kommer fra hjertet, og man gradvis kan bygge forstÄelse og tillit til hverandre. Jeg vet at nÄr stÞvet har lagt seg, sÄ er vi bÄde venner og nÊr hverandre igjen.»
â
â
HÄvard Tjora
â
Detritus, miss Valentine", sade Nimmo med ett stolt tonfall, "Flytande avfall. Utstötningsprodukter. MÀnskliga nÀringsrester".
"Menar ni ... bajs?" sade Katherine förskrÀckt.
"Tack, miss Valentine. Ja, kanske Àr det ordet jag söker". Nimmo glodde hÀtskt pÄ henne. "Men det finns inget Àckligt med det, kan jag försÀkra er. Vi ... hm ... anvÀnder alla toaletten ibland. Och ja, nu vet ni vart ert ... hm ... bajs tar vÀgen.
â
â
Philip Reeve (Mortal Engines (Mortal Engines, #1))
â
Hvordan kunne du la meg vente sĂ„ lenge pĂ„ deg hvis du ikke elsker meg?â hĂžrer hun seg selv si. âVi valgte jo til og med navn pĂ„ barna vĂ„re.â
âJeg vet ikke. Jeg ville bare lene din ensomhet langsomt mot min,â sier han stille.
â
â
Klara Hveberg (Lene din ensomhet langsomt mot min)
â
Jag tycker om mÀnniskor som kan se skönheten i ett vÀlgjort system. Jag tycker om mÀnniskor som kan se saker ur de administrativa systemens synvinkel. För man pratar alltid om systemet ur individens synvinkel, men aldrig om individen ur systemets synvinkel. Ur systemets synvinkel Àr individen alltid organisk och hopplöst behövande. Ur systemets synvinkel har individen alltid slagit sig pÄ tummen med en stor hammare och behöver hjÀlp. Men sanningen Àr att individen Àr en myra, och ingen stoppar ett helt system för en myras helt betydelselösa smÀrta. Det vet jag nu.
â
â
Lina Wolff (Köttets tid)
â
Nei, jeg kan ikke slippe troen pÄ ham. Tusen ganger fordÞmmer jeg ham; men sÄ kommer det likevel en stemme som sier at hÄrdheten hans bare var ungdommens overmot, rÄhet, denne vÄr nasjonale arvedel. Jeg tror likevel pÄ en diamant bak dette skallet av arroganse, forfengelighet og verdslighet. Men diamanten skal slipes i sitt eget stÞv; bare med noe like sterkt, like edelt, like utholdende kan det lykkes Ä bringe den frem i lyset. Jeg vet hva dette er, hvor det finnes. Jeg vet det, ingen, ingen annen.
â
â
Camilla Collett (Amtmannens dĂžtre)
â
I dag jag har filosoferat fram en teori om svennarna och svartskallarna pÄ skolan:
Man kan sĂ€ga det finns tre sorters svennar. Först det Ă€r lyxsvennarna som spelar maffia fast pĂ„ svennevis. Dom har mĂ€rken som Ă€r dyra fast Ă€ndĂ„ dom har smĂ„ loggor och syns mindre Ă€n dyra blatteÂmĂ€rken. (Svartskallar spelar rika mera Ă€rliga.) Lyxsvennarna har ĂstraklĂ€der med Ă€kta Lacoste och aldrig estniska Dieseljeans. Som exempel man kan ta Philip som ofta softar till skolan med vit polo eller Anna och Jessica som har blanka tjejstövlar och aldrig smutsiga hĂ„r. OcksĂ„ Lena och Peder hör hit för aldrig dom skulle vĂ„ga ha klĂ€der som man lĂ€gger mĂ€rke.
ĂndĂ„ lyxsvennarna Ă€r ganska fĂ„ för nĂ€stan alla i skolan hör till lodisgĂ€nget som gĂ„r klĂ€dda i tattartrasor med sönd riga skinnjackor och jeansen maxat hĂ„liga. Ofta dom har total oreda i hĂ„ren och ibland tjejerna har lĂ„nga röda sammetskjolar och rutade strumpor. Om man vill bli en av dom man mĂ„ste sĂ€ga ryssar gör bĂ€sta poesin och lyssna pĂ„ Bob Hund istĂ€llet för Snoop Doggy Dogg. Plus man mĂ„ste vara redo att som David, Stefan och Karro sĂ€ga med stolthet man har köpt klĂ€derna pĂ„ UFF! SĂ„klart ingen blatte vill vara med förutom MĂ„rten (som har förĂ€ldrar frĂ„n Polen). OcksĂ„ Nicole hör hit fast man ser lodisarna tittar snett nĂ€r hon softar till skolan med gummistövlar och orange overall (ocksĂ„ lodisgĂ€ng har grĂ€nser). Samtidigt jag börjar misstĂ€nka lodisgĂ€nget ocksĂ„ spelar falska för alltid dom har massa fikaflous och ingen av deras förĂ€ldrar sitter i spĂ€rr eller jobbar stĂ€dare.
Tredje svennesorten Ă€r danskÂlassarna fast egentligen man ser dom inte ofta pĂ„ skolan för jĂ€mt dom hĂ€nger uppe i balettsalen och trĂ€nar tĂ€njning. Danstjejerna Ă€r pyttesmala och har knutfrisyr och killarna Ă€r kanske fyraâfem stycken per klass och ger alltid leenden pĂ„ skolfotot som riktiga bögar. Alla danskÂklassare gĂ„r med tĂ„rna utĂ„t och ryggen rak som vĂ€rsta brĂ€da.
Blattarna pÄ skolan Àr inte sÄ mÄnga men kommer ÀndÄ i tvÄ versioner. Nummer ett Àr den vanliga blatten: knasaren, snikaren, snattaren, ligisten. Som exempel man kan ta Sebastian och Angelo. I SkÀris bÀsta exemplet Àr Alonzo för det var han som lÀrde Juan hur vi skulle handla 50-örestuggummin pÄ Gottoken efter ha lagt Snickers och Raiders i jackÀrmen. Det Àr tack vare han jag vet hur man hittar civilsnutar i folksamlingar och förstÀrker soft air guns till riktiga vapen. Blattesort nummer tvÄ Àr duktighetskillen som pluggar prov och anvÀnder finord och aldrig plankar tunnelbanan eller taggar. Som exempel vi har tvillingarna Faud och Fadi plus alla andra iranier som smörar lÀrare och vill bli tandlÀkare och ingenjörer. Dom tror dom fÄr respekt men egentligen alla lÀrare skrattar Ät dom för man fattar dom Àr vilsna.
â
â
Jonas Hassen Khemiri
â
I Sverige det finns Ă€ndĂ„ mycket blattar och dĂ€rför det Ă€r viktigt vi inte börjar jidra och startar knas för dĂ„ svennarna fĂ„r panik eftersom pĂ„ innersta insidan dom VET vi Ă€r grymmare. DĂ€rför det blir maxat viktigt att blattarna glömmer historian sĂ„ vi blir mera som svennarna. Annars dom fattar vi bazar deras brudar och fĂ„r feta respekten och maxade flousen. DĂ€rför politikerna ger inte hemsprĂ„k och vill sprida blattarna pĂ„ olika omrĂ„den. Helst dom vill ocksĂ„ vi ska byta merguezen mot Denniskorv och baclavas mot Ă€ckelsemlor. Det Ă€r dĂ€rför svennarna sĂ€ger orden âslĂ„ nĂ„gon gul och blĂ„â för det visar man mĂ„ste ANTINGEN bli gul och blĂ„ i innersta sjĂ€len ELLER man slĂ„s gul och blĂ„ (kanske av skins, kanske av aina). Aina skickas pĂ„ alla blattar som visar dom fixat para för dĂ„ direkt det luktar fuffens för i Svenneland man tjĂ€nar feta flisen men aldrig man visar. Sen med tidningarna och tv:n det Ă€r ocksĂ„ bra sĂ€tt hĂ„lla blattarna lugna. DĂ€rför dom visar Robinson och Allsvenskan och MTV Grind men samtidigt dom smugglar nyheter som skulle fĂ„ blattar att lacka ur.
â
â
Jonas Hassen Khemiri
â
I sju-Ärsalderen vet man bare hvem man liker Ä snakke med. En smÄgutt Þnsker tidevis Ä bli tatt alvorlig. NÄr han vil drÞfte vesentlige problemer og nyoppdagede foreteelser, da er det befriende Ä ha et menneske som ikke flirer og jeiker, men som besindig og uaffektert taler seriÞst om seriÞse saker og ting.
â
â
John GiĂŠver (Lys og skygger i SjĂžgata)
â
HÀr kommer nÄgot jag vill att du lÀgger pÄ minnet. Folk mallar sig ofta för att dom flyttat hit och dit, för att dom utforskar vÀrlden eller prövar sina vingar. Med det finns en grej dom inte vet. Dom vet inte att det Àr mycket lÀttare att lÀmna Àn att stanna kvar.
â
â
Linda Jones (De tar allt ifrÄn mig)
â
Det Àr en natt med strÄlande sol. Jag stÄr i den tÀta skogen och ser bort mot mitt hus med sina disblÄa vÀggar. Som om jag vore nyligen död och sÄg huset frÄn en ny vinkel.
Det har stÄtt mer Àn Ätti somrar. Dess trÀ Àr impregnerat med fyra gÄnger glÀdje och tre gÄnger sorg. NÀr nÄgon som bott i huset dör mÄlas det om. Den döda personen mÄlar sjÀlv, utan pensel, inifrÄn.
PÄ andra sidan Àr det öppen terrÀng. Förr en trÀdgÄrd, nu förvildad. StillastÄende brottsjöar av ogrÀs, pagoder av ogrÀs, framvÀllande text, uppsnÀrjdare av ogrÀs, en vikingaflotta av ogrÀs, drakhuvuden, lansar, ett ogrÀs-imperium!
Ăver den förvildade trĂ€dgĂ„rden flaxar skuggan av en bumerang som kastas gĂ„ng pĂ„ gĂ„ng. Det har samband med en som bodde i huset lĂ„ngt före min tid. NĂ€stan ett barn. En impuls utgĂ„r frĂ„n honom, en tanke, en viljetanke: »skapa . . . rita . . .« för att hinna ut ur sitt öde.
Huset liknar en barnteckning. En stĂ€llföretrĂ€dande barnslighet som vĂ€xte fram dĂ€rför att nĂ„gon alltför tidigt avsade sig uppdraget att vara barn. Ăppna dörren, stig in! HĂ€r inne Ă€r oro i taket och fred i vĂ€ggarna. Ăver sĂ€ngen hĂ€nger ett amatörsegel, förestĂ€llande ett skepp med sjutton segel, frĂ€sande vĂ„gkammar och en vind som den förgyllda ramen inte kan hejda.
Det Ă€r alltid sĂ„ tidigt hĂ€r inne, det Ă€r före vĂ€gskĂ€len, före de oĂ„terkalleliga valen. Tack för det hĂ€r livet! ĂndĂ„ saknar jag alternativen. Alla skisser vill bli verkliga.
En motor pÄ vattnet lÄngt borta tÀnjer ut sommarnattens horisont. BÄde glÀdje och sorg svÀller i daggens förstoringsglas. Vi vet det egentligen inte, men anar det: det finns ett systerliv till vÄrt liv, som gÄr en helt annan trad. Medan solen brinner bakom öarna.
â
â
Tomas Tranströmer
â
Gode dager kan lenge vare hvis en steller omtenksomt og forsiktig med seg og sitt; det vet alle forstandige folk, og det er derfor, tenker jeg, at de forstandige folkene mĂ„ nĂžye seg med gode dager â for de beste dagene er dyre, de.
â
â
Sigrid Undset (The Wreath (Kristin Lavransdatter, #1))
â
En checkkredit frĂ„n Financed ger ditt företag en flexibel finansieringslösning som alltid finns tillgĂ€nglig nĂ€r du behöver extra kapital. Med snabba beslut, ingen krav pĂ„ företagsinteckning och inga dolda avgifter, fĂ„r du tillgĂ„ng till pengar direkt â precis nĂ€r verksamheten krĂ€ver det. Betala endast rĂ€nta för de dagar du faktiskt anvĂ€nder krediten.
Vad Àr en checkkredit?
Checkkredit till företag Ă€r en revolverande kreditlina som ger dig omedelbar tillgĂ„ng till kapital upp till en förutbestĂ€md kreditgrĂ€ns. Till skillnad frĂ„n traditionella företagslĂ„n behöver du inte ansöka varje gĂ„ng du behöver pengar â krediten finns alltid tillgĂ€nglig pĂ„ ditt företagskonto, redo att anvĂ€ndas nĂ€r behovet uppstĂ„r.
Checkkredit fungerar genom att du fÄr en kreditlimit kopplad till företagets konto. Du anvÀnder endast den summa du behöver, nÀr du behöver den, och betalar enbart rÀnta pÄ det belopp och för den tid du faktiskt utnyttjar krediten. NÀr du betalar tillbaka pengarna ÄterstÀlls din tillgÀngliga kredit automatiskt, vilket gör den perfekt för Äterkommande behov.
Vanliga anvÀndningsomrÄden för checkkredit inkluderar:
Ăverbrygga tillfĂ€lliga likviditetsgap nĂ€r fakturor dröjer men leverantörer behöver betalas
Hantera sÀsongsvariationer i intÀkter utan att behöva panikfinansiera
TÀcka akuta inköp eller investeringsmöjligheter som krÀver snabba beslut
Skapa en ekonomisk buffert för oförutsedda utgifter
SÄ fungerar checkkredit frÄn Financed
NÀr du ansöker om checkkredit online hos Financed möts du av en process som skiljer sig markant frÄn traditionella bankers checkkrediter. Vi har byggt vÄr tjÀnst för att vara transparent, snabb och företagsanpassad.
Inga grÀnsdragningsavgifter eller dolda kostnader
Hos Financed betalar du enbart rÀnta pÄ checkkredit för de dagar du anvÀnder krediten. Inga upplÀggningsavgifter, inga mÄnatliga avgifter för outnyttjad kredit, inga obehagliga överraskningar. Du vet alltid exakt vad kostar en checkkredit hos oss.
Inget krav pÄ företagsinteckning
Till skillnad frÄn mÄnga banker krÀver vi inte att du pantsÀtter företagets tillgÄngar eller lÀgger företagsinteckning. Detta gör ansökningsprocessen snabbare och mindre komplicerad, sÀrskilt för mindre företag och nystartade verksamheter.
Snabba beslut
VÄr digitala process innebÀr att du kan fÄ besked samma dag. För företag med UC-godkÀnt kreditbetyg gÄr processen Ànnu snabbare, men Àven företag utan perfekt UC-historik kan kvalificera sig för checkkredit hos oss.
Flexibel kreditlina som vÀxer med ditt företag
Din kreditlimit kan anpassas efter verksamhetens behov och tillvÀxt. Startande företag kan börja med lÀgre belopp, medan etablerade företag med dokumenterad omsÀttning kan fÄ högre limiter. Kreditlinjen kan justeras uppÄt i takt med att företaget utvecklas.
Transparenta villkor
Belopp: FrÄn 50 000 kr upp till 2 000 000 kr beroende pÄ företagets förutsÀttningar
RÀnta: Rörlig rÀnta som varierar baserat pÄ kreditvÀrdighet och UC-betyg, frÄn cirka 9% för företag med stark ekonomi
Uttag: AnvÀnd krediten direkt via företagskontot eller genom överföring
Med eller utan UC: Vi bedömer varje företag individuellt â Ă€ven utan perfekt kreditbetyg finns möjligheter
â
â
Others
â
En checkkredit frĂ„n Financed ger ditt företag en flexibel finansieringslösning som alltid finns tillgĂ€nglig nĂ€r du behöver extra kapital. Med snabba beslut, ingen krav pĂ„ företagsinteckning och inga dolda avgifter, fĂ„r du tillgĂ„ng till pengar direkt â precis nĂ€r verksamheten krĂ€ver det. Betala endast rĂ€nta för de dagar du faktiskt anvĂ€nder krediten.
Vad Àr en checkkredit?
Checkkredit till företag Ă€r en revolverande kreditlina som ger dig omedelbar tillgĂ„ng till kapital upp till en förutbestĂ€md kreditgrĂ€ns. Till skillnad frĂ„n traditionella företagslĂ„n behöver du inte ansöka varje gĂ„ng du behöver pengar â krediten finns alltid tillgĂ€nglig pĂ„ ditt företagskonto, redo att anvĂ€ndas nĂ€r behovet uppstĂ„r.
Checkkredit fungerar genom att du fÄr en kreditlimit kopplad till företagets konto. Du anvÀnder endast den summa du behöver, nÀr du behöver den, och betalar enbart rÀnta pÄ det belopp och för den tid du faktiskt utnyttjar krediten. NÀr du betalar tillbaka pengarna ÄterstÀlls din tillgÀngliga kredit automatiskt, vilket gör den perfekt för Äterkommande behov.
Vanliga anvÀndningsomrÄden för checkkredit inkluderar:
Ăverbrygga tillfĂ€lliga likviditetsgap nĂ€r fakturor dröjer men leverantörer behöver betalas
Hantera sÀsongsvariationer i intÀkter utan att behöva panikfinansiera
TÀcka akuta inköp eller investeringsmöjligheter som krÀver snabba beslut
Skapa en ekonomisk buffert för oförutsedda utgifter
SÄ fungerar checkkredit frÄn Financed
NÀr du ansöker om checkkredit online hos Financed möts du av en process som skiljer sig markant frÄn traditionella bankers checkkrediter. Vi har byggt vÄr tjÀnst för att vara transparent, snabb och företagsanpassad.
Inga grÀnsdragningsavgifter eller dolda kostnader
Hos Financed betalar du enbart rÀnta pÄ checkkredit för de dagar du anvÀnder krediten. Inga upplÀggningsavgifter, inga mÄnatliga avgifter för outnyttjad kredit, inga obehagliga överraskningar. Du vet alltid exakt vad kostar en checkkredit hos oss.
Inget krav pÄ företagsinteckning
Till skillnad frÄn mÄnga banker krÀver vi inte att du pantsÀtter företagets tillgÄngar eller lÀgger företagsinteckning. Detta gör ansökningsprocessen snabbare och mindre komplicerad, sÀrskilt för mindre företag och nystartade verksamheter.
Snabba beslut
VÄr digitala process innebÀr att du kan fÄ besked samma dag. För företag med UC-godkÀnt kreditbetyg gÄr processen Ànnu snabbare, men Àven företag utan perfekt UC-historik kan kvalificera sig för checkkredit hos oss.
Flexibel kreditlina som vÀxer med ditt företag
Din kreditlimit kan anpassas efter verksamhetens behov och tillvÀxt. Startande företag kan börja med lÀgre belopp, medan etablerade företag med dokumenterad omsÀttning kan fÄ högre limiter. Kreditlinjen kan justeras uppÄt i takt med att företaget utvecklas.
Transparenta villkor
Belopp: FrÄn 50 000 kr upp till 2 000 000 kr beroende pÄ företagets förutsÀttningar
RÀnta: Rörlig rÀnta som varierar baserat pÄ kreditvÀrdighet och UC-betyg, frÄn cirka 9% för företag med stark ekonomi
Uttag: AnvÀnd krediten direkt via företagskontot eller genom överföring
Med eller utan UC: Vi bedömer varje företag individuellt â Ă€ven utan perfekt kreditbetyg finns möjligheter
Fördelar med checkkredit frÄn Financed
â
â
Others