Vel Quotes

You know what I find most shocking about the Vel'd'Hiv?" Guillaume said. "Its code name." I knew the answer to that, thanks to my extensive reading. Operation Spring Breeze, " I murmured.

I live I fight I bleed I die For love. I am Fey" ~I am Fey, a warrior’s poem by Evanaris vel Bahr

There had been over four thousand Jewish children penned in the Vel’ d’Hiv’, aged between two and twelve. Most of the children were French, born in France. None of them came back from Auschwitz.

Vel once told me that the heart isn't like a cup of water. You can't drain it. It's more like an endless well, and the more you love, the more it pumps out.

(...) og forresten er vel alle og enhver ulykkelig på sin egen måte, og det skulle jeg tro de har rett til!

Het vel van de sardines is zo mooi, het is mooier dan het vel van de mens, maar hij moet toegeven dat hij nog nooit heeft gezien hoe menselijk vel eruitziet als je het bakt in een pan.

Jeg var bare trist. Jeg var bare skuffa. Vondt i kroppen, verk i hele meg. For Yngve var ikke der til å se meg. Hva kunne være viktigere, tenkte jeg, i min maniske, forelska logikk, enn å være her? Hva, Yngve? Jeg er jo her? Så syk kan du vel ikke være? Faen, hvor er du Yngve, det er jo helg, skal jeg ikke få se deg før mandag nå, da? Jeg er jo bare her for deg. Jeg har jo forandra meg for deg.

She would defy laws and kings and Mages and demons and even the Church of Light to be with him. She would tear down the barriers that still lived in her mind, confront whatever darkness lurked behind them, and defeat the Mage who thought to claim her soul. That soul--and every part of her--belongs to Ranier vel'En Daris. There would never be happiness for her that did not include him.

Een mens zal nooit meer zijn dan een kladversie van zichzelf, een grove schets op een vel papier dat elk ogenblik verfrommeld kan worden.

Ja, det forstår jeg. En går helst bare ut når en må. Eller når en har lyst. Det er vel best å vente, og kjenne etter.

Who calls us Thelemites will do no wrong, if he look but close into the word. For there are therein Three Grades, the Hermit, and the Lover, and the man of Earth. Do what thou wilt shall be the whole of the law.

But under the Vichy government, Jews were sent there as from 1941. In ’42, the first direct trains to Auschwitz left Beaune-la-Rolande and Pithiviers.” “Why weren’t the Vel’ d’Hiv’ families sent to Drancy, in the Paris suburbs?” Franck Lévy gave a bleak smile. “The Jews without children were sent to Drancy after the roundup. Drancy is close to Paris. The other camps were more than an hour away. Lost in the middle of the quiet Loiret countryside. And it was there, in all discretion, that the French police separated the children from their parents. They could not have done that so easily in Paris. You have read about their brutality I suppose?

For en tragisk historie! Jeg fatter ikke hvorfor slike eventyr for barn alltid må ende med forferdelse. Jeg tror at hvis jeg noen gang skal fortelle barnebarna mine det eventyret, skal jeg forandre slutten og la dem leve lykkelig alle sine dager. Vi har lov til det, vel, Mabel? Å dikte vår egen slutt og snu sorg til glede?

Click. The salamander flared, etching the room with searing white light and dark shadows. Otto screamed. He fell to the floor, clutching at his throat. He sprang to his feet, goggle-eyed and gasping, and staggered, knock-kneed and wobbly-legged, the length of the room and back again. He sank down behind a desk , scattering paperwork with a wildly flailing hand. "Aarghaarghaaaargh..." There was a shocked silence. Otto stood up, adjusted his cravat, and dusted himself off. Only then did he look up at the row of shocked faces. "Vel?" he said sternly. "Vat are you all looking at? It is just a normal reaction, zat is all. I am vorking on it. Light in all its forms is mine passion. Light is my canvas, shadows are my brush." But strong light hurts you!" said Sacharissa. "It hurts vampires!" "Yes. It iss a bit of a bugger, but zere you go.

- Se på havet. Hva bryr vel det seg om krenkelser? Buck Mulligan

«For når det kommer til stykket, var kanskje Adam enda vel så svak som Eva; han ble tross alt bare fristet av sin egen like, mens hun hadde djevelen selv til å verge seg mot»

...det kan da vel, for fanden, aldri i evighet være rett at de dumme skal herske over de kloke.

Crip up or grip up … Criptum vexo vel carpo vex.

Ego mundi civis esse cupio, communis omnium, vel peregrinus magis.

El col·lapse d'unes esperances antigues i juvenils, d'una il·lusió en darrer terme desinteressada, havia matat en ell tota vel·leïtat de rebeldia.

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. You cannot permit it! You dare not, at all. Accepting that outrage on all else may fall!

It is cer­tain­ly for­tu­nate for us that the num­bers (of quarks and antiquarks) are un­equal be­cause, if they had been the same, near­ly all the quarks and an­ti­quarks would have an­ni­hi­lat­ed each oth­er in the ear­ly uni­verse and left a uni­verse filled with ra­di­ation but hard­ly any mat­ter. There would then have been no galax­ies, stars, or plan­ets on which hu­man life could have de­vel­oped.

an­ti­quarks? Why are there not equal num­bers of each? It is cer­tain­ly for­tu­nate for us that the num­bers are un­equal be ear­ly uni­verse and left a uni­verse filled with ra­di­ation but hard­ly any mat­ter. There would then have been no galax­ies, stars, or plan­ets on which hu­man life could have de­vel­oped.

Jeg må vel konstatere, at jeg har et talent for at blive upgrated. Der er jo ingen grund til at kalde det et hustler-talent.

Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske, jeg, likså vel som du, - eller iallfall at jeg skal forsøke på å bli det.

Remember all ye that existence is pure joy; that all the sorrows are but as shadows; they pass & are done; but there is that which remains. Liber AL vel Legis, II: 9

Å bli møkkete og havne i kivinger med gutta var vel akkurat slike ting barndommen handlet om.

Jeg får vel ta meg en kikk på ham. Forfattere er alltid litt tvilsomme personer, men jeg vet nok hvordan jeg skal ta den slags typer.

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske, jeg, likeså vel som du, - eller i iallfall at jeg skal forsøke på å bli det.

Det er vel for mye forlangt, å få dø uten smerter.

statuere enim qui sit sapiens vel maxime videtur esse sapientis

Jeg regna vel med at det ville bli traumatisk for en guttunge som hadde bestefarens ateisme som barnetro. Jeg trodde ikke på et liv etter døden, men jeg trodde på en død etter livet.

Martin Luther described the doctrine of justification by faith as articulus stantis vel cadentis ecclesiae—the article of faith that decides whether the church is standing or falling.

if we are wayfarers who want to return home, then we must see the world as a means of transportation (terestibus vel marinis vehiculis) and always remember to distinguish the means and ends.

Men da tokayeren stod næsten urørt i glassene fik fru Julie champagne og frukt ind, druer, epler, fikener. Nei du store verden! Tænkte vel alle, og verten kunde endelig merke en snev av himelfaldenhet.

Het is altijd de eeuwige, voorgehouden waarheid die niemand ontgaan kan: dat men in 't zelfde vel blijft steken waarin men geboren is... dat men niet buiten de dingen kan die u omgeven, tenzij in den droom.

På kirkegården hjemme vokste nogen bringebær som hadde plantet sig selv og stod uten røkt. De kom igjen hvert år og vi børn visste så vel hvor de stod. Hver av dem var en mundfuld av vin... (Under halvmånen, Stridende liv)

Sjøen lå speilblank igår og den ligger speilblank idag. Det er indian summer og varme på øen – og o hvor det er mildhet og varme! – Men det er ingen sol. Mange år er gått siden jeg var i slik fred, kanskje tyve eller tredve år, kanskje i et tidligere liv. Men engang før, tenker jeg, må jeg vel ha smakt denne fred eftersom jeg går her og nynner og er henrykt og bryr meg om hver sten og hvert strå og disse synes å bry seg om meg igjen. Vi er kjente.

Jaja, sa Edevart og nikket, jeg forstår at du er kjær i hende. Jeg må vel være, svarte August. Når jeg ser hende om morgningen så går jeg som i en skodde til middags, jeg spiser kveldsgrøten og tror det er kjøt. Fan forstår det! Sa August.

Og jeg svarte: "Enda flyttet ikke mitt ord fjell, og det jeg sa, det nådde ikke til menneskene. Vel gikk jeg til menneskene, men ennå har jeg ikke nådd frem til dem." Da talte det atter uten stemme til meg: "Hva vet du om det! Duggen faller på gresset, når natten er på det tauseste.

Slig jubel og henrykkelse har Kristiania vel aldrig før været i, som da Grønlandsfarerne kom tilbage. Sexti Tusing Mennesker modtog dem på Bryggen, femti Tusind fulgte dem til hotellet, ti Tusind raabte niti Tusind hurra, en gammel pensjoneret Oberst fra Kampen skreg sig simpelthen ihjel på Stedet.

Eins var algengt hjá okkur ef spurt var um líðan einhvers manns: iss hann er feitur; en það þýddi að honum liði vel, eða einsog sagt mundi vera í Danmörku, að hann væri hamingjusamur. Ef einhverjum leið illa, þá var sagt sem svo: æ það hálfsér á honum; og væri sá nær dauða en lífi sem um var rætt, þá var sagt: æ það er í er í honum einhver lurða. Ef einhver var um það bil að verða ellidauður, þá var sagt: æjá hann er hættur að bleyta smjörið. Um þann sem lá banaleguna var sagt: já hann er nú að berja nestið auminginn. Um dauðvona ungling var sagt að það liti ekki út fyrir að hann ætti að kemba hærurnar.

Jeg synes synd i dig, Åse, men fortryt ikke på at jeg ler når jeg ser dig, haha, du er så stiv og indtørket, du har vel ikke engang vand i skrævet. Jeg kunde hjelpe dig med en skjærv, men jeg vil ikke had dig på fingrene. Nei. Du er det som det ikke engang er navn på fra Gud, så ussel er du. Bli i freden!

Du kan bli syk og ussel i skogen, og jeg tror ikke du har været riktig frisk i det senere. -Isak snøste igjen. -Syk? Slitt og træt, ja vel; men syk? Inger måtte ikke gjøre ham latterlig, han var og blev frisk, han spiste, sov og arbeidet, det hvilte jo likefrem en uhelbredelighet over hans fryktelige sundhet.

In Magna Carta it is more than once insisted on as the principal bulwark of our liberties; but especially by chap. 29. that no freeman shall be hurt in either his person or property, “nisi per legale judicium parium suorum vel per legem terrae “ ["unless by the lawful judgment of his peers, or by the law of the land"].

… Kuş patladı, Allah vardır, bisiklet söylüyorum Fotoğrafı ve’l asr ile açıkla derdi babam Kuyulardır, derindir, içinde adam vardır Yusuf bile düşmüştür aleyhisselam! … Ve nihayet göğe düşsem bengitay işte Annemi daha içeriden açıklayabilirim Şol cinnete pasaj dersen sevgilim beni sıkma Sevgilim beni sıkma ben okuma bilirim.

Mormor himler med øynene. – Slutt å være så pysete. Du høres ut som moren din. Har du en lighter? – Jeg er sju år! svarer Elsa. – Hvor lenge skal du bruke det som unnskyldning? – Til jeg ikke er sju år lenger! Mormor stønner og mumler noe som høres ut som «ja ja ja, det er vel lov å spørre» og fortsetter å lete i kåpelommene.

Trúði hann á þetta allt saman? Ég held að svo hafi verið. Við trúum alltaf auðveldlega á allt sem gerir okkur hreykin, allt sem kemur sér vel fyrir okkur. Mér verður hugsað til setningar sem Paul Newman sagði: „Ef ég væri ekki bláeygur, þá hefði ferill minn ekki verið jafn glæstur.“ Ég velti því fyrir mér hvort Heydrich hafi hugsað það sama.

Ta bare en slik ting som at syv av ti bolsjeviker ikke kan lese, hadde Fabbe fnyst. Vi kan vel ikke overgi makten til en masse analfabeter. I brevene hjem til familien i Yxhult hadde Allans far likevel forsvart bolsjevikene på dette punktet, for familien skulle bare vite hvordan det russiske alfabetet så ut. Det var ikke noe rart om folk ble analfabeter.

Vi blev vel som to gale tilslut, så deilig var han. Jeg stod og bakte småkaker en dag, så kom han utenfor vinduet og så ind. Jeg hadde rørt ved den bløte deig så længe og rullet den lang og skåret den i stykker med kniv; nu sa jeg til ham og viste ham kniven: Var det ikke bedst om vi begge døde? Jo, svarte han, kom med mig til hytten så skal vi gjøre det!

Let my servants be few & secret: they shall rule the many & the known.

Cras te victurum, cras dicis, Postume, semper. dic mihi, cras istud, Postume, quando venit? quam longe cras istud, ubi est? aut unde petendum? numquid apud Parthos Armeniosque latet? iam cras istud habet Priami vel Nestoris annos. cras istud quanti, dic mihi, possit emi? cras vives? hodie iam vivere, Postume, serum est: ille sapit quisquis, Postume, vixit heri.

Seeking out and giving support are so vital to human beings that social psychologists Mario Mikulincer and Phil Shaver observe that, rather than being called Homo sapiens, or “one who knows,” we should be named Homo auxiliator vel accipio auxilium, or “one who helps or receives help.” To be even more accurate, I say we should be called Homo vinculum—“one who bonds.

În timp ce lama lui Vel dansa, a lui Lied cânta. Sărea din scut în scut, creând o simfonie șuierătoare, vibrantă, o baladă a săbiilor, spusă de-a lungul tăișului, cu înflorituri de sânge, acompaniată de scântei și oase rupte, de carnea sfâșiată și de tânguirea metalului ce lua o viață. Era un cântec trist. Sângeros. Macabru. Și, cu toate acestea, un cântec despre viață.

The founders wisely worried that future generations might take liberty for granted. Going well beyond that, the left seeks to redefine liberty as selfishness. If you drive a car, or eat meat, or take a long shower,

Schuld door associatie' is een eenvoudige, maar vernuftige kunstgreep. Het gevolg ervan is dat, zodra iemand aangeklaagd wordt, zijn vroegere vrienden onmiddellijk zijn bitterste vijanden worden.; om hun eigen vel te redden, geven ze vrijwillig informatie en komen ze plots met aantijgingen op de proppen, om de niet bestaande bewijslast tegen de betrokkene te verzwaren; alleen op die manier kunnen ze hun eigen betrouwbaarheid bewijzen.

Maar een trein vergeef je veel. Want de trein is een wonder waarover met grotere gebaren kan worden verteld dan over enig ander voertuig. De naam Stephenson galmde door alle klaslokalen, en misschien galmt hij zelfs in het klasje waar ik achteraan in de klas zat en van mijn stotterende buurman luizen kreeg nog altijd na. Wij hebben heldenverhalen gehoord over de eerste trein en niet over de eerste auto, wij weten dat België het dichtste spoorwegennet ter wereld heeft, dat de eerste Europese passagierslijn tussen Brussel en Mechelen liep en dat de koeien zodanig flipten op het voorbij denderen van die eerste trein dwars door hun ooit zo rustige wei dat de hele bevolking wel drie weken lang zure melk moest drinken waarop een vel lag van zo'n zeven duimen dik. Overdrijf ik? Een beetje, maar toch niet veel. Meester Buyle hief zijn armen ten hemel, zijn hoofd zwol op tot de foto van koning Boudewijn in de schaduw van zijn kaken stond wanneer hij oreerde over een tijd waarin België nog iets betekende op wereldvlak, over vooruitgang, over stationsgebouwen die werden opgetrokken als gotische kathedralen, en dat al die welvaart te maken had met de komst van de trein en de schitterende organisatie van onze spoorwegen. Ik ben er zeker van dat meester Buyle niet de enige leraar was die zich ooit op deze wijze voor het bord heeft aangesteld.

«Jeg hadde vel tenkt å stikke opp dit aleine,» sa Harry. «Og la meg som er så mørkeredd, vara att her?» «Du fikk med deg det jeg sa om lasersikte?» Harry satte en pekefinger mot pannen. «Jeg er fortsatt brennmerka etter Smestaddammen. Dette er mitt prosjekt, og du er på pappaperm.» «Du har sett sånne diskusjoner på film når dama maser på helten om å få bli med på noe farlig?» «Ja …» «Je pleier å spole forbi det fordi je veit hvem som vinner. Skal vi gå?»

Thereforeonyourjourneybesuretotakegoldencupsfull of the sweet drink oflife, red wine, and give it to dead matter, so that it can win life back The dead matter will change into black serpents. Do not be frightened, the serpents will immediately put out the sun of your days, and a night with wonderful will-o'-the-wisps will come over YOU. 140 Take pains to waken the dead. Dig deep mines and throw in sacrificial gifts, so that they reach the dead. Reflect in good heart upon evil, this is the way to the ascent. But before the ascent, everything is night and Hell. . What do you think of the essence of Hell? Hell is when the depths come to you with all that you no longer are or are not yet capable of Hell is when you can no longer attain what you could attain. Hell is when you must thinlc and feel and do everything that you know you do not want. Hell is when you know that your havingtoisalsoawantingto,andthatyouyourselfareresponsible for it. Hell is when you know that everything serious that you have planned with yourself is also laughable, that everything fine is also brutal, that everything good is also bad, that everything high is also low, and that everything pleasant is also shameful. But the deepest Hell is when you realize that Hell is also no Hell, but a cheerful Heaven, not a Heaven in itself, but in this respect a Heaven, and in that respect a Hell. That is the ambiguity of the God: he is born from a dark ambiguity and rises to a bright ambiguity. Unequivocalness is simplicityandleadstodeath.141Butambiguityisthewayoflife.142 If the left foot does not move, then the right one does, and you move. The God wills this.143 You say: the Christian God is unequivocal, he is 10ve.l44 But what is more ambiguous than love? Love is the way of life, but your love is only on the way oflife ifyou have a left and a right. Nothing is easier than to play at ambiguity and nothing is more difficult than living ambiguity. He who plays is a child; his God is old and dies. He who lives is awakened; his God is young and goes on. He who plays hides from the inner death. He who lives feels the going onward and immortality. So leave the play to the players. Let fall what wants to fall; if you stop it, it will sweep you away. There is a true love that does not concern itself with neighbors.

… Men kære, kære Herre, hvem af os Mennesker kan vel egentlig hjælpe sin Næste? Hvem kan hjælpe ham saadan, som han ønsker det i sin Sjæls Inderste? Nej, vi maa nok se af hjælpe os selv! De vil maaske ikke tro det, men undertiden, — naar jeg ligger saadan ganske ene, akkurat, ligesom der ikke var andre Mennesker til i Verden end jeg og som jeg var det eneste Levende, saa er det mig tidt og mange Gange, som om En velsignende lagde sin Haand paa mit Hoved ; og saa faar jeg saadanne besynderlige Tanker, ganske besynderlige Tanker…

Året er 1945. Den 26. mai kom politimesteren i Arendal til Nørholm og forkynte husarrest for min kone og meg for 30 dager. Jeg ble ikke varslet. Min kone utleverte ham på forlangende mine skytevåpen. Jeg måtte da skrive til politimesteren efterpå at jeg også hadde to store pistoler fra siste olympiaden i Paris, han kunne hente dem når han syntes. Samtidig skrev jeg at husarresten vel ikke var bokstavelig å forstå, jeg hadde jo jordbruk vidt omkring fra gården, og det trengte tilsyn. Efter noen tid kom lensmannsbetjenten i Eide og hentet de to pistoler.

Am I supposed to be grateful for this? This bloody room?' 'I didn't make this room your whole world, Locke. You did.' 'This is what I was rescued for? Three weeks sick at sea, and now Vel Virazzo, arsehole of Tal Verrar? It's the joke of the gods, and I'm the punch line. Dying with the Grey King would have been better. I told you to fucking leave me there!' And then, 'And I miss them,' he said, his voice nearly a whisper. 'Gods, I miss them. It's my fault they're dead. I can't... I can't stand it—' 'Don't you dare,' growled Jean. He shoved Locke in the chest, forcefully. Locke fell backwards across his bed and hit the wall hard enough to rattle the window shutters. 'Don't you dare use them as an excuse for what you're doing to yourself! Don't you fucking dare.

Sinds die vruchteloze rit moest ze almaar aan Frederik denken. Alsof de tijd niet meer bestond. Hij was de man die haar had geleerd wat liefde was, die haar op den duur had doen geloven dat ook zij zich graag gezien kon voelen. Hij was good met woorden, had de warmste armen en een blik die zij kon lezen zoals niemand het ooit eerder had gedaan. Hij was zo'n man die niet had durven geloven in zijn eigen verdriet, tot zij zei dat het goed zou komen. Hij was een doener en een meedenker, een veelwiller en een allesweter, een woestigaard met veel broos vel. Hij was de hare en zij de zijne, dat wisten ze eigenlijk allebei. Officieel mocht het misschien niet zo heten, maar dat had zij verdragen, want wachten is niet wachten als de ander er ook is nadat hij weer vertrekt.

Jeg vet ei om den jeg priser er død eller i live, ofte hans blinkende økser døyvde ørnens hunger; folk sier begge deler og sverger på det er sannhet. Såret var han i hvert fall; vondt er å vite mere. Menn som kom fra kampen sa at kongen levde; de fører dunkel tale om svikløs sønn til Tryggve. Olav, sier de, slapp vel ut av våpenstormen; folk taler langt fra sannhet, verre var det enn dette. Hør det kvad jeg kveder. Dengang kjempene søkte mot den kraftige konge kunne lagnaden ikke slippe ham av striden, den sølvrike herre, elsket av mange. Annet kan jeg ikke tro på. Enda sier meg somme menn at såret var han, at kongen kom seg unna fra kampen der i østen. Men nå har jeg sannspurt sørfra, han falt i storslaget. Jeg kan ikke med å fylle folk med løse rykter.

Don’t listen to anyone who tells you Obama wasn’t a leftist president, and especially don’t listen to the liberal media. They lied to you throughout the Obama years, and they’re still lying today. I wish Americans had heeded our warnings because Obama was serious when he vowed to fundamentally transform the nation. He proved it during his eight long years in office by ramming through Obamacare on a party-line vote, appointing activist judges, issuing unconstitutional executive orders, downsizing our military, traveling the world apologizing for America, engineering long-term economic malaise, waging war on coal and coal miners, haranguing the cops, conferring legal status on more than one million illegal aliens via Deferred Action for Childhood Arrivals (DACA), and aggravating race relations in this country.

Geissler har vel ingen interesse for svaret og har kanske ikke hørt det, han vedblir: Kjøpe stenene tilbake altså. Siste gang lot jeg min søn sælge, det er en ung mand på din alder og ellers intet. Han er lynet i familjen, jeg er tåken. Jeg er av dem som vet det rette, men gjør det ikke. Men han er lynet, for tiden har han stillet sig i industriens tjeneste. Han var den som solgte for mig sist. Jeg er noget, det er ikke han, han er bare lynet, det snare nutidsmenneske. Men lynet som lyn er goldt. Ta dere Sellanråfolk: dere ser hver dag på nogen blå fjæld, det er ikke opfundne tingester, det er gamle fjæld, de står dypt nedsunkne i fortid; men dere har dem til kamerater. Dere går der sammen med himlen og jorden og er ett med dem, er ett med dette vide og rotfæstede. Dere behøver ikke sværd i hånden, dere går livet barhændt og barhodet midt i en stor venlighet. Se, der ligger naturen, den er din og dines! Mennesket og naturen bombarderer ikke hverandre, de gir hverandre ret, de konkurrerer ikke, kapløper ikke efter noget, de følges ad. Midt i dette går dere Sellanråfolk og er til. Fjældene, skogen, myrene, engene, himlen og stjærnerne – å det er ikke fattig og tilmålt, det er uten måte. Hør på mig, Sivert: Vær tilfreds! Dere har alt å leve av, alt å leve for, alt å tro på, dere fødes og frembringer, dere er de nødvendige på jorden. Det er ikke alle som er det, men dere er det: nødvendige på jorden. Dere opholder livet. Fra slægt til slægt er det til i lutter avl, og når dere dør tar den nye avl fat. Det er dette som menes med det evige liv. Hvad har dere igjen for det? En tilværelse i ret og magt, en tilværelse i troskyldig og rigtig stilling til alt. Hvad dere har igjen for det? Intet horser og regjerer dere Sellanråfolk, dere har ro og autoritet, dere er omsluttet av den store venlighet. Det har dere igjen for det. Dere ligger ved en barm og leker med en varm morshånd og patter. Jeg tænker på din far, han er en av de 32 tusen. Hvad er mangen anden? Jeg er noget, jeg er tåken, jeg er her og der, jeg svømmer, stundom er jeg regn på et tørt sted. Men de andre? Min søn er lynet som intet er, han er det golde blink, han kan handle. Min søn han er vor tids type, han tror oprigtig på det tiden har lært ham, på det jøden og yankee'en har lært ham; jeg ryster på hodet til det. Men jeg er ikke noget mystisk, det er bare i min familje jeg er tåken. Der sitter jeg og ryster på hodet. Saken er: jeg mangler ævnen til den angerløse adfærd. Hadde jeg den ævne så kunde jeg være lyn selv. Nu er jeg tåken.

Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart, så fort allting snurrer rundt med oss. Store trær er fint og riktig gamle hus er fint, men enda bedre - fjell Som ikke flytter seg en tomme om hele verden enn forandres (og det må den snart), så står de der og står og står så du har noen å legge pannen inntil, og kjøle deg og holde i noe fast. Jeg trivs med fjell. De lager horisonter med store hugg i, som de var smidd av smeder. Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå helt siden Haralds-tiden. Den stod her da de spikret en arming fast til korset Som nå. Som nå. Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store bratte pannen uten tanker i. Den sto her under Belsen og Hiroshima. Den står her nå som landemerke for din død, din uro, kanskje dine håp. Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt. Noe gammelt noe. Som stjernene. Og kjøle pannen din på den, og tenke tanken ut. Og tenke selv.

There is a good deal of the Nietzschean standpoint in this verse. It is the evolutionary and natural view. Of what use is it to perpetuate the misery of tuberculosis, and such diseases, as we now do? Nature's way is to weed out the weak. This is the most merciful way, too. At present all the strong are being damaged, and their progress hindered by the dead weight of the weak limbs and the missing limbs, the diseased limbs and the atrophied limbs. The Christians to the Lions! Our humanitarianism, which is the syphilis of the mind, acts on the basis of the lie that the King must die. The King is beyond death; it is merely a pool where he dips for refreshment. We must therefore go back to Spartan ideas of education; and the worst enemies of humanity are those who wish, under the pretext of compassion, to continue its ills through the generations. The Christians to the Lions! Let weak and wry productions go back into the melting-pot, as is done with flawed steel castings. Death will purge, reincarnation make whole, these errors and abortions. Nature herself may be trusted to do this, if only we will leave her alone. But what of those who, physically fitted to live, are tainted with rottenness of soul, cancerous with the sin-complex? For the third time I answer: The Christians to the Lions! Hadit calls himself the Star, the Star being the Unit of the Macrocosm; and the Snake, the Snake being the symbol of Going or Love, the Dwarf-Soul, the Spermatozoon of all Life, as one may phrase it. The Sun, etc., are the external manifestations or Vestures of this Soul, as a Man is the Garment of an actual Spermatozoon, the Tree sprung of that Seed, with power to multiply and to perpetuate that particular Nature, though without necessary consciousness of what is happening. (―New Comment on Liber AL vel Legis III:48)

notes that an American could live in India for forty years and even become an Indian citizen, but he could not “become Indian,” and Indians wouldn’t consider such a person an Indian. Being an Indian, he says, “is entirely a matter of birth and blood. You become Indian by having Indian parents.” And that’s the norm throughout the world, but America is unique because “becoming American is less a function of birth or blood and more a function of embracing a set of ideas.”14

Democrats have become the party of socialism, open borders, sanctuary cities, the elimination of Immigration and Customs Enforcement (ICE), underfunding the military, abortion on demand, infanticide, environmental extremism, gun confiscation, higher taxes, radical identity politics, suppression of free speech and religious expression, and among some Democratic members of Congress, undisguised anti-Semitism. They’re also the party of intolerance, smears, lies, character assassination, besmirchment, and fake Russian dossiers.

A person does not have to be born in America to become American. Dinesh D’Souza became a citizen in 1991. Though born in India, he rightly considers himself American. He notes that an American could live in India for forty years and even become an Indian citizen, but he could not “become Indian,” and Indians wouldn’t consider such a person an Indian. Being an Indian, he says, “is entirely a matter of birth and blood. You become Indian by having Indian parents.” And that’s the norm throughout the world, but America is unique because “becoming American is less a function of birth or blood and more a function of embracing a set of ideas.

Quod siquis dicat, Ergone populus tyrannicae crudelitati & furori jugulum semper praebebit? Ergone multitude civitates suas fame, ferro, & flamma vastari, seque, conjuges, & liberos fortunae ludibrio & tyranni libidini exponi, inque omnia vitae pericula omnesque miserias & molestias a rege deduci patientur? Num illis quod omni animantium generi est a natura tributum, denegari debet, ut sc. vim vi repellant, seseq; ab injuria, tueantur? Huic breviter responsum sit, Populo universo negari defensionem, quae juris naturalis est, neque ultionem quae praeter naturam est adversus regem concedi debere. Quapropter si rex non in singulares tantum personas aliquot privatum odium exerceat, sed corpus etiam reipublicae, cujus ipse caput est, i.e. totum populum, vel insignem aliquam ejus partem immani & intoleranda saevitia seu tyrannide divexet; populo, quidem hoc casu resistendi ac tuendi se ab injuria potestas competit, sed tuendi se tantum, non enim in principem invadendi: & restituendae injuriae illatae, non recedendi a debita reverentia propter acceptam injuriam. Praesentem denique impetum propulsandi non vim praeteritam ulciscenti jus habet. Horum enim alterum a natura est, ut vitam scilicet corpusque tueamur. Alterum vero contra naturam, ut inferior de superiori supplicium sumat. Quod itaque populus malum, antequam factum sit, impedire potest, ne fiat, id postquam factum est, in regem authorem sceleris vindicare non potest: populus igitur hoc amplius quam privatus quispiam habet: quod huic, vel ipsis adversariis judicibus, excepto Buchanano, nullum nisi in patientia remedium superest. Cum ille si intolerabilis tyrannus est (modicum enim ferre omnino debet) resistere cum reverentia possit, Barclay contra Monarchom. 1. iii. c. 8.

A few chimes ago, however, the screams had fallen mysteriously silent. “Do you think the torture masters have tired themselves out?” Gaelen pondered with black humor. “More likely, we’re next, and they’ve just gone to sharpen their blades,” Tajik said. Locked up in the room with them, Farel gave a grunting laugh of amusement. “Could be. They’ve been using them enough.” “You know,” Gil announced, “as rescues go, I have to say, this one pretty much scorches rultshart turds.” About a man length from the source of Gil’s voice came Rijonn’s rumbling agreement. “Tairen turds.” “I told you,” Gaelen said, “I had backups. I don’t know what happened to them.” A metallic scraping sound came from the direction of the door, and they all fell silent. The scraping sound was followed by the distinctive click of the latch lifting free. The door swung inward, and a sliver of light—the first in bells—spilled into the cell, widening rapidly as the door opened more fully. Two armored silhouettes stood in the doorway. “Well, aren’t you a sorry sight,” a familiar Fey voice drawled. “Kieran?” Gaelen sat up straight. There wasn’t much in life that could surprise him, but the appearance of Kieran vel Solande in the heart of Boura Fell definitely did. “What are you doing here? “ “Apparently, uncle, I’m saving you from a very nasty demise, though gods know, I’m sure it won’t take me long to regret it.” Gaelen grinned, too pleased to take offense at his nephew’s cheek. “Well, it took you long enough,” Bel groused, holding up his hands as Kiel ran over with a key to unlock his sel’dor manacles. “I was starting to get worried.” Gaelen turned on Bel in disbelief. “You knew they were coming? “ Bel arched a brow. “You think the High Mage is the only one who plans backups for his backups?” Rijonn laughed, slow and deep.

You could fool some of the people all of the time, and all of the people some of the time, but you cannot fool all of the people all of the time.

Eg trudde dei fleste var på Eidsvoll og laga grunnlov da, men foreldra til Lars var no heime. Dei kjende ikkje att den skjeggete kjempa som kom om kvelden og bad om hus. Dei bad han gå til grannegarden og be om nattely der, for dei hadde det så trongt, sa dei. Men han Lars gjekk rett opp på loftet og sovna med eit brak. Om morgonen kom faren opp og såg på risen som låg der og snorka, og vekte han med desse ord: – Du er no vel aldri son min, han Lars? Og så vart det stor gjensynsglede. Dei slakta gjøkalven, som skrive står, og baud inn til gjestebod.

Et vel utført arbeid er lønn nok

Soul stained black by darkness I’ve been banished to this half life. All I have left is remembered honor And for this I now must fight. I’ll protect those that I left behind So they’ll never feel this sorrow. I’ll hold the line day and night So my Fey brethren will not follow. Dahl’reisen’s Lament, by Varian vel Chera

Kérlek, vedd eszedben, hogy mondok: akármely igen eszesnek láttassál is te magadnak, hidd el, csak egy tudatlanka is, csak egy gyermecske és egy leányzó is, egy óráig tíz vétket megítél hátad mege[tt] benned vagy ruházatod viselésébe, vagy szólásodban, vagy ételedben, italodban, járásodban, száz fogyatkozást talál csak hétesztendős gyermek is. És másnak megsúgja, ez ember imilyen és amolyan. Ezer nemes jó erkölcsnél kedig több jószágok parancsoltatnak az Isten törvényébe, de csak a legkisebb jószágnak ezeredrészét is sem teljesíti be ez is, azki ez világon mindennél eszesebbnek vélné is magát. Jól mondják: Quae vel doctissimus mortalium novit, non est minutissimum eorum quae ignorat. Azmit az mentül bölcsebb tud is, senki semmi ahhoz képest, amit még tudni kellene. Akár prédikátor, akár orvos, akár törvénytudó, akár hadakozó, csak a legkisebbik részét sem érti annak, azkit érteni kellene, ugyhogy azba semmi fogyatkozása nem lehetne: Amint mindeniknek sok tétovázását látjuk, sok esetit és sok fogyatkozásit. Mégkedig ha Istennek és az eszes angyaloknak színe eleibe kelnének, amint kelnek is naponként, azok nemde csuda fogyatkozásinkat látják-é?

The Book of the Law, the central scripture of the New Aeon, to a certain degree deconstructs itself explicitly, while the play of contradictions, or the refusal to ascertain veracity to any truth claim, constitutes an important epistemological principle of Thelema and its associated form of spiritual practice, magick. The Book of the Law resists interpretation on several levels but its central aporia is that it proclaims the law, which generally refers to a restrictive force, the message of which is freedom, expressed through a precept “Do what thou wilt” (AL I:40), while “The word of Sin is Restriction” (AL I: 41). The ‘key’ to the book, similarly, consists of the interplay between concepts AL, meaning God, and LA, meaning Not: the one negates the other, while both simultaneously coexist in the sate of coincidentia oppositorum.

Vi ble kalt hedninger, og folkene i sør fryktet oss og kalte oss onde. Og av alle nordboere var det vi nordmenn som gikk for å være de verste. Men det var, sant nok, noe eget ved oss. Ingen konge hadde noensinne klart å temme oss, selv ikke Hårfagre klarte det. Paven i Roma lærte munkene sine at vi ikke kunne omvendes fra hedenskapen, for vi var slett ikke mennesker, men ville dyr. Men ville dyr kunne ikke krysset åpne hav slik vi gjorde, og ingen hadde vel reist lenger av sted enn oss. Tåper er de som forveksler fri vilje og mot med umenneskelighet og ondskap!

Changing the world is about solving a problem that tugs at your heart. If you think something can be done better and are passionate about it, don't give up.

Det er klart disse unge hadde handlet i god tro, en måtte vel tilgi dem. Skjønt de fleste syntes nok at ungdommer nå til dags var litt vel foretaksomme.

When I first took this task in hand, et quod ait{61} ille, impellents genio negotium suscepi, this I aimed at;{62} vel ut lenirem animum scribendo, to ease my mind by writing;

En Skoemager maa ogsaa være vel dreven udi Philosophia morali, og ingen Læsning er ham meere fornøden end Senecæ Tractat de Ira [Seneca's skrift Om vreden], som viser, hvorledes man maa bevæbne sig med Taalmodighed: Thi af alle Haandverks-Mænd er ingen, hvis Arbejde bliver meere mynstret og igiennemheglet end en Skoemagers.

Hver gang hun føler seg trengt opp i et hjørne, bryter hun ut i: «Nei, for du er vel mer vant til å håndtere lik, du.» Eller: «Du tåler det bare ikke når folk gjør noe så kjedelig som å puste eller snakke, du.» Eller: «Kan du ikke bare kverke meg, da?» Men bortsett fra det er alt fint.

Mange Christnes uordentlige Levnet haver maaskee bragt dem til at have saadanne Tanker om sig selv, hvoraf man seer, at det er fornødent, at de Colonier, som sendes til saadanne Steder, bestaae af skikkelige og vel moraliserede Folk, der ved uordentlig Levnet ikke forarge Hedninger. Derfore sagde og een iblant dem: Jeg vil ikke antage eders Lærdom; thi ieg kand derover blive lige saa ond som I andre ere.

Vel took both of her hands and stepped backwards on to the gangplank. ‘No!’ she squealed, pulling him back on to the quay. ‘What?’ ‘You might fall in, going backwards.’ His grip on her hands tightened enough to hurt. ‘Ow!’ ‘I’m going up.’ He glowered at her. ‘I’m going backwards. I’m going now. Are you coming, or shall I tell the others to come and wave you goodbye?’ That earned him a glower in return. ‘You're a brute. I hate you and I’m only coming to keep Ren safe from you.

...I touch Vel’s arm to stay him. He sits down on the bed beside me, head cocked in inquiry. Thank you, I write. Vel rises and performs a lovely wa. White wave will never forsake brown bird.

Angla, zei moeder. Onze koe. Die kun je meenemen. Maar Karl Orsa was niet uit op Angla en ook niet op het geld; maar een ieder wordt verzocht, als hij door zijn eigen begeerten verlokt wordt; hij had zijn zinnen op moeder gezet. Een hele koe, zei moeder. Als dat niet genoeg is, weet ik het niet. Maar hij wilde niet, het leek wel of die koe hem moest worden opgedrongen. Het hooi is in maart toch op, zei moeder. We hebben toch niet genoeg. En wat moeten we dan beginnen? je kunt haar net zo goed meenemen. In het voorjaar hebben we toch alleen maar last van haar. Ten slotte kon hij er niet meer omheen, om die duivelse koe. Dan gaan we maar eens kijken, zei hij. Niet om het een of ander. Maar omdat jij er zo op aandringt, Tea. In de stal kneep hij zowaar in Angla en hij bekeek de poten en streek met zijn hand over de rug. Hoe oud is ze? vroeg hij. Ze wordt dit najaar tien, zei moeder. Vel over been, zei Karl Orsa, meer niet. En hij had gelijk, veel bijzonders was Angla niet. Een oude koe, zonder de minste levenslust. Ge kende zelfs Angla, Heer. Het was zoals het was. En Karl Orsa liet zijn blik langs de uiers gaan. Wondjes aan de spenen, zei hij. Lege uiers. Daarna wierp hij een steelse blik op moeder, zij had een volle, vaste boezem. Je kon zien dat hij dacht: die tieten. Maar voor de slacht? probeerde moeder. Als slacht-koe? Toen moest hij voor de tweede keer met zijn ogen en handen over Angla heen gaan, ook van slachtdieren had hij verstand. Veel vlees zit er niet aan, zei hij. Veel meer dan een skelet is het niet. Een lege ruiter. een scharminkel. Weer wierp hij een steelse blik op moeder en je kon zien dat hij dacht: vlees. Moeders laatste voorstel was: En de huid dan? Er blijft toch een koeiehuid over? Maar zelfs daar viel niet over te praten. Aan huiden heb je niets. Er is geen mens die huiden koopt. Vooral geen koeiehuiden. Er zijn heel wat meer koeiehuiden dan levende koeien. Wat een dwaze gedachte! Ook op de huid van moeder wierp hij een steelse blik, ze had blote armen en een blote hals en je kon zien dat hij nu zeker wist hoe de pacht voor dit jaar betaald zou worden.

In a lightning gesture, he lashes out with a claw, drawing a shallow X over my heart. The blood wells through my sliced shirt, and for a moment I am too shocked to move. I can’t believe Vel hurt me. I would’ve sworn he never, ever would. I guess this means he hates me, too. The agony sears way more than it should for the size of the wound, burning from the betrayal, and tears spring up in my eyes. When I see my pain reflected in his side-set eyes, I know why he did. So I can cry. Even though it hurt him, too, he gave me the wound that permits me to let go. It’s a selfless thing, because I can see by the twitch of his mandible that it injured him, too. He has a friend’s blood on his bare claws, a horrendous thing—and lovely, too. My sobs, when they tear free, wrack me from head to toe. He draws me to him, all smooth chitin, cool and hard to the touch. There should be no solace in it, but there is because he’s Vel, and he took my pain for his own. Now he must live with the knowledge he harmed someone he cares about—and that’s not lightly done for one who lives as long as he. I respect his bravery and fortitude more than ever. For I need this scar over my heart to remind me. Crazy as it sounds, if I can bear the wound on my body, it lessens what I must carry on my soul. How he knew that about me, I cannot fathom.

What happened?” “March went back for you,” Vel says. Dina adds, “And I went for him.” “And I went out for her,” Hit finishes. There’s something sweet, if suicidal, in this. We’re bound by chains of love, but they don’t weigh us down. Instead, they allow us to be bigger and better than we are.

Nog voor half 10 kwam het vel aan, maar verdween na acht.

Ik klom vanuit Seuna omhoog naar de hoofdweg. Tijdens dat soort wandelingen schrijf ik altijd. Schrijven zoals ik het bedoel. Ik strijk mijn geest glad als een leeg vel papier waarop allerlei gedachten en beelden zich omzetten in tekens en maten. Een stem die altijd met me meegaat leest ze aan me voor: ze is streng , ze neemt geen genoegen met goedkope oplossingen. Ze herhaalt voor me wat ik al heb geschreven en ze praat me na, gekscherend, wanneer ik niet de juiste woorden vind, wanneer een geur, een smaak, een plant, een ochtendhemel, zich niet wil omzetten in beeldenmuziek. Sommigen zouden wellicht zeggen dat het mijn innerlijke stem is. Ik zeg alleen dat ze er is, en dat ze misschien wel de enige persoon is die me nooit in de steek heeft gelaten. De vloek van dichters: ze houden nooit op met schrijven. En het laatste wat ze nodig hebben is wel pen en papier…

Hier zit ik gevangen,’ zei hij halfluid, ‘in mijn oude vel: een man in de neergang van het leven, grijs, dik, en zo tot in de kern van mijn wezen vermoeid en onverschillig, dat ik de indruk maak mild te zijn.

Zilvaren — Zil-Var-en Yvelia — Ee-vel-ee-ah Cahlish — Call-ish Sanasroth — San-Az-Roth Gilarìen — Gil-Ah-ree-en Lìssian — Liss-Ee-An Ammontraíeth — Ah-mon-tray-eth Omnamerrin — Om-na-mer-in

The idea of incarnations “perfecting” a thing originally perfect by definition is imbecile.

He wanted to remove silent letters and reform the whole business. He sent his scheme to his friend May Stevenson in a letter beginning: ‘Diir Frind’ but May replied that she could ‘si meni inkanviiniensis az vel az difikylties’. That stopped it.

Fil, daures D'ajaures De fulles, I l'ull, es Queix d'Astres. Les clastres I els glabres Nins i Arbres Del blanc Salanc Que hi rimen De l'himen, De blanc, La sang I els ulls I els fulls De viure Tan lliures― De ser Quan ve L'Estiu I riu Quin cos Repòs Del Cor, Tresor Badat Que al prat Del cos Meu flors Encara S'amara. La Rata Que hi grata, Hi esputa La Puta Dient-te Dolenta Que “ho sento, Jo em rento Les mans.” Brillant Pols d’àn Gel, tants De judas. Les mudes Dels cels, Caus, vels De foc I joc, De fil Gentil D’olor. Gentil. Fredor.

Vel Technologies,is a Software Development and Web Designing Company. It started its services in 2009.Vel Technologies have 2 branches in Madurai, Tamilnadu.