Skritt Quotes

Nyhetene forgifter meg, og jeg merker jeg er sjeleglad for at det kommer en generasjon som er oppfostret på såkalt virkelighetsflukt. For de kommer til å redde ræva til oss alle. De vil ikke vippes av pinnen når problemet blir for stort. De har lest nok dystopier til å vite at regimer kan lyve. Nok fantasy til å vite at enkeltmennesker kan vinne over umulige odds. Nok sci-fi til å vite at framskritt også kan være et skritt tilbake. Og de vet at alle har lik verdi, uansett rase, legning eller religion. Og neste gang noen spør meg hvorfor fantasy er så populært skal jeg svare at det ikke spiller noen rolle, vi skal bare være glad for at det er det. Det er sånne som kommer til å overleve zombieapokalypsen, for å si det sånn.

I skumringen kom mannen hennes tilbake fra heiene. Det var en mager kjempe som tok ett skritt der andre dødelige trengte tre.

Vähehaaval sain aru, et maailm ei ole niisugune, nagu see paistab, vaid selline, nagu sina oled.

Õnnetunne maailma kõrgeima mäe otsa ronimisest ei kesta samuti teab kui kaua. Kui ma jõudsin kohale, kui võisin lõpuks ometi peatuda, juua teed ja silmitseda Himaalajat, olin nii liigutatud, et klomp tõusis kurku. Tõusin püsti ja sirutasin käed taeva poole. Aga rõõm jättis mu kiiresti maha, kui ma paari minuti pärast endalt küsisin: "Kuidas kurat ma siit alla saan?

Ja, jeg vet jeg blir manipulert. Men vet du hva? Det får bare være. Jeg setter gladelig oppdragelsen to skritt tilbake for små øyeblikk som dette.

Was sind eure Sitten , eure Klugheit , selbst euer Wissen ? ... zerrissene Theile eines nie übersehenen Ganzen . Das Edle ging unter , das Erhabene verlor sich im Gepränge ; Verhältnisse rissen euch fort . Nichts ist euch eigen ; von fremden , verlornen Völkern habt ihr erst sklavisch , dann selbststolz --- geborgt. Aus dem tiefsten Eigennutze einer finstern Gewalt ging zufällig und nur unter den Kämpfen des widerstrebenden Eigennutzes eure Bildung hervor . Eure Schöpfer hatten selten etwas anderes als ein empörtes Gemüthe , einen Irrthum , oder einen lichtfrohen Rausch zum Maßstab der Menschheit .

chapter 75, pp365 Wisting sto foran skjermen hvor både lyd og bilde fra avhørsrommet ble direkteoverført. I sine første avhør hadde han sittet overfor den mistenkte og nedfelt forklaringen pả en skrivemaskin. Den hadde ikke engang hatt rettetast. Det var i 1984, men han følte seg ikke gammel. I løpet av de siste dagene var han blitt presentert for og hadde tatt i bruk etterforskningsmetoder han ikke hadde hørt om eller sett for seg. Og han forsto seg på det. Forsto hva de innebar, hvordan data kunne samles inn fra uante kilder, analyseres og brukes. […] Han hadde vokst opp under den kalde krigen. Mens han gikk på Politiskolen på slutten av 70-tallet, hadde han i det stille vært kritisk til politiets overvåkning og kartlegging av politiske interesser, meninger og ideologi. Det var invaderende, og i stedet for økt trygghet skapte det usikkerhet. Senere viste det seg også å være lovstridig. Siden den gang hadde overvåkningen endret form og karakter. Det var ikke lenger noe myndighetene påtvang innbyggerne, men noe de fleste selv valgte ved å klikke «OK». Hvert skritt folk tok, ble bokstavelig talt holdt under oppsikt. Han syntes det var vanskelig å mene noe bestemt om det nye overvåkningssamfunnet. Han likte ikke tanken på at multinasjonale selskaper samlet inn og analyserte brukerinformasjon om ham, og han likte ikke at det satt noen på operasjonssentralen som kunne følge med på hvor han og tjenestebilen hans til enhver tid befant seg, eller at de som drev nærbutikken, visste hva han pleide å kjøpe. Samtidig var han tilhenger av at voldelige ektemenn kunne overvåkes med GPS-lenke, at man hadde kontroll på potensielle terrorister og visste når de beveget seg over landegrensene, at datatrafikk ble overvåket for å finne nettovergripere, og at myndighetene hadde mulighet til å samle inn data og overvåke hvordan farlig smitte spredte seg. […] Han lurte på om det i framtiden også ville komme nye etterforskere som ville bruke nye metoder og enda nyere teknologi for å prøve å løse saker han hadde måttet legge til side, eller for å ettergå saker han mente å ha funnet løsningen pả. […] Hva hun forklarte hadde ingen praktisk betydning. Flettverket av andre opplysninger hadde allerede gitt dem alle svarene. När saken først var i bevegelse, hadde de kommet raskt. Alt hadde skjedd fort. Wisting trakk seg tilbake, mot døra. Åpnet den stille og smatt ut. Det var ikke bruk for ham der inne. Andre og yngre krefter kunne håndtere det, antakelig bedre enn ham. De ville drive saken videre framover og gjennom rettssystemet.