“
Sjølvingen sa goddag og spurte om det samme som betjenten.
- Si meg nu, Thomas, er noen syk på Slottet?
- Næi. Men han far er så rar og ho mor er sint og ho besta ho gret.
- Noe er vel i veien da?
- Ork ja, svarte vesle Thomas. - Det er hypoteken og tvangskusjon.
(...) Vesle Thomas var nesten vaksen i øynene. Og der var en bekymring i dem, som handelsmannen visste ikke skulle fins i så unge øyne. Han så inntrengende liksom på småtassen:
- Og så er du kommet hele den lange veien alene til meg da, Thomas?
(...) Røsten var meget liten og ynkelig. For du skjønner at det er mi skyld, for æg eter så altfor mykje.
(...) Var det en handsrekning om å gjøre, så skulle vel faren din ha kommet.
- Å nei, han far kjem ikkje. Ikkje denna gongen, sa han. Men har du ikkje nokke arbeid åt mæg, slik at æg fikk til hypoteken?
”
”