Jeger Quotes

Life is like a darkroom, says Kristijan. You never know who will screw you and how, or whom you will screw and how. But it is too exciting for you to just walk out.

Another ghost lingers in the mountain near Lake Pilatus. He gives shepherds no end of trouble and bothers the animals, especially in areas where people live dissolute lives with no fear of God. This is the infernal or diabolical huntsman [der höllische oder Tüfflische Jeger], who is called Türst. At the fall of night, he goes out with his pack of hounds and descends on poor livestock, which then scatter and stop giving milk. He blows his hunting horn, and the poor beasts are compelled to come to him. Then there are his diabolical dogs, who run on three paws, barking with a hollow and unnatural sound as if it were muffled. When they hear them, the animals scatter. . .

Familien så på med ærefrykt og forventning. For her var det noe nytt i utvikling. Som de tok feil! Noe gammelt, gammetl var igjen i emning, men ingen vitenskapsmann. Over vuggen min stod halvmånen. I mitt blod sang sollandets sikader, kalte Sydens dunkleste netter, brant et hetere lys og skvatt skinnende gullfisk i strømmen. Nåja, i det fløt vandrerens vemod og jegerens grumhet. Den gang i min femte sommer sprang jegeren ut. Landstrykeren kom langt seinere.

Og de gode borgere som spaserte langs Mellomveien på sin obligatoriske sommersøndagsformiddagstur, hva visste de vel om en liten jegers eventyr? De så en bleik og forvokset guttunge løpe om med et nett og et glass i neven. Merkelig beskjeftigelse, sa noen. Og andre syntes plutselig synd på både humle og veps og mygg, for i Tromsø skal man ikke øve mord om søndagen. Iallfall ikke før middag.

I sitrende villskap og med intense bønner til min unge Gud fulgte jeg insektets lette flukt. Skjelvende stilte jeg på det når det slo seg ned på en solvarm stein og spilte ut sine strålende vinger. Generasjoner av varmblodige stimenn gråt i meg når flyet kastet seg ut i sommerdagens lysmette luft og flagret videre. De jublet i min jubel da jeg til slutt fanget dette levende smykke fra veikantens nesleskog og kverket det med en dråpe eter. Dette var min første jakt.