Avl Quotes

Geissler har vel ingen interesse for svaret og har kanske ikke hørt det, han vedblir: Kjøpe stenene tilbake altså. Siste gang lot jeg min søn sælge, det er en ung mand på din alder og ellers intet. Han er lynet i familjen, jeg er tåken. Jeg er av dem som vet det rette, men gjør det ikke. Men han er lynet, for tiden har han stillet sig i industriens tjeneste. Han var den som solgte for mig sist. Jeg er noget, det er ikke han, han er bare lynet, det snare nutidsmenneske. Men lynet som lyn er goldt. Ta dere Sellanråfolk: dere ser hver dag på nogen blå fjæld, det er ikke opfundne tingester, det er gamle fjæld, de står dypt nedsunkne i fortid; men dere har dem til kamerater. Dere går der sammen med himlen og jorden og er ett med dem, er ett med dette vide og rotfæstede. Dere behøver ikke sværd i hånden, dere går livet barhændt og barhodet midt i en stor venlighet. Se, der ligger naturen, den er din og dines! Mennesket og naturen bombarderer ikke hverandre, de gir hverandre ret, de konkurrerer ikke, kapløper ikke efter noget, de følges ad. Midt i dette går dere Sellanråfolk og er til. Fjældene, skogen, myrene, engene, himlen og stjærnerne – å det er ikke fattig og tilmålt, det er uten måte. Hør på mig, Sivert: Vær tilfreds! Dere har alt å leve av, alt å leve for, alt å tro på, dere fødes og frembringer, dere er de nødvendige på jorden. Det er ikke alle som er det, men dere er det: nødvendige på jorden. Dere opholder livet. Fra slægt til slægt er det til i lutter avl, og når dere dør tar den nye avl fat. Det er dette som menes med det evige liv. Hvad har dere igjen for det? En tilværelse i ret og magt, en tilværelse i troskyldig og rigtig stilling til alt. Hvad dere har igjen for det? Intet horser og regjerer dere Sellanråfolk, dere har ro og autoritet, dere er omsluttet av den store venlighet. Det har dere igjen for det. Dere ligger ved en barm og leker med en varm morshånd og patter. Jeg tænker på din far, han er en av de 32 tusen. Hvad er mangen anden? Jeg er noget, jeg er tåken, jeg er her og der, jeg svømmer, stundom er jeg regn på et tørt sted. Men de andre? Min søn er lynet som intet er, han er det golde blink, han kan handle. Min søn han er vor tids type, han tror oprigtig på det tiden har lært ham, på det jøden og yankee'en har lært ham; jeg ryster på hodet til det. Men jeg er ikke noget mystisk, det er bare i min familje jeg er tåken. Der sitter jeg og ryster på hodet. Saken er: jeg mangler ævnen til den angerløse adfærd. Hadde jeg den ævne så kunde jeg være lyn selv. Nu er jeg tåken.

Peyton Jones: Sometimes to say that it's obviously right doesn't mean that you can see that it's right without any mental scaffolding. It may be that you need to be told an insight to figure out why it's right. If you look at the code for an AVL tree, if you didn't know what it was trying to achieve, you really wouldn't have a clue why those rotations were taking place. But once you know the invariant that it's maintaining, you can see, ah, if we maintain that invariant then we'll get log lookup time. And then you look at each line of code and you say, “Ah, yes, it maintains the invariant.” So the invariant is the thing that gave you the insight to say, “Oh, it's obviously right.” I agree completely that just looking at the bare code may not be enough. And it's not a characteristic, I think, of beautiful code, that you should be able to just look at the bare code and see why it's right. You may need to be told why. But after you have that, now with that viewpoint, that invariant, that understanding of what's going on, you can see, oh yeah, that's right.

He wanted to wait until the last moment before conversion under the misconception that more of his sins would be forgiven. Eusaebus turned out to be an Arianizing bishop so his baptism was still questionable as to its validity in the eyes of orthodoxy. Constantain died on his way back to Constantinople in the villa of Axyron without his heavy burden. “Ouranous dear friend I am afraid,” Constantain took hold of my hand. “Have you accepted Iesou as your Lord and Savior without guile or trickery?” “I have,” he said weakly. “Then go with God, and be at peace,” I commissioned; he smiled and breathed his last. Before his death Constantain issued and signed both Utar and my release papers, giving us the status of citizens and freemen along with rings that held the Emperor’s seal to prove it, in the center of my ring read; “servum qui liberavit Constantiam”(the slave that freed Constance). With fifteen long years in the service of Constintain, away from my beloved Mariah at an end, it was time to make the arduous journey back to Avl. With our release papers in hand Utar and I took the Roman highway to the Gael waterway, we fashioned a coite’ for crossing. I kept listing to the south and nearly had my head bashed in by an angry Raoirreanac.

Man må ikke undervurdere den afgørende dynamik i egne anlæg. Dette være sagt til forældre, hvis børn fik de uelskedes skæbne, til trods for at de åbenlyst ikke manglede forældrekærlighed: men heller ikke de forældre, der mange år senere, erkender deres manglende kærlighed til deres børn, bør ødelægge sig selv med nytteløs skyldfølelse. De gjorde det, de kunne, bestemt af deres egen livshistorie. Nu drejer det sig om at befri det barn, de selv er, fra dets uelskethed. Så vil de ikke mere avle kærlighedsløshed, men kærlighed. Følelsen af at være uelsket opstår næsten altid ud fra en blanding af fremmed indflydelse og egne dispositioner.