“
Før dere skilles, klapper han deg på skulderen og sier navnet ditt, du er god på bunn, sier han, men i bunnen av deg finnes ingenting, du er bunnløs og det som skvulper der nede er i hvert fall ikke godt, og det har kanskje aldri funnes i deg, det gode, det har sittet i kjeften og i hendene men aldri slått dypere røtter, slik tenker du nå, før du vrenger tanken av deg; vekten av den er ikke til å bære.
”
”