“
Alain Badiou skriver: «En maksime som er svært populær blant politiske parlamentarikere, særlig de fra ’venstresiden’, er den som sier at ’Politikk er det muliges kunst’. For min egen del postulerer jeg helt eksplisitt at politikk er det umuliges kunst.»6 Slavoj Žižek utdyper Badious poeng ved å si at politikk dreier seg om å endre selve forestillingen om hva som er mulig i en gitt situasjon. En genuint politisk handling innebærer å gjøre mulig det som like før framsto fullstendig umulig. Som eksempel nevner Žižek kapitalismens fall. Per i dag framstår noe slikt utenkelig. Men det skyldes utelukkende at det ikke har skjedd noen sann politisk intervensjon. Så snart det skjer, vil forestillingene om hva som er mulig endre seg fullstendig.7 De folka som til enhver tid mener å vite at «ingenting kan endres», som forteller alle og enhver at de «bare kan gi opp med en gang», som forutsetter at menneskenes hjerter for alltid er dømt til å gå de samme helvetes veiene (brolagt med gode forsetter), de er ikke «nøytrale analytikere», men innbitte forsvarere av det bestående, og konsekvente motstandere av endring.
”
”