Fjell Quotes

Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.

Vendt mot syd, var til høyre en langbratt mektig ås. Bakom denne blå fjell. Til venstre en naken skrent; mange vannfosser nedover. Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte en om liv i en løvsal.

Og jeg svarte: "Enda flyttet ikke mitt ord fjell, og det jeg sa, det nådde ikke til menneskene. Vel gikk jeg til menneskene, men ennå har jeg ikke nådd frem til dem." Da talte det atter uten stemme til meg: "Hva vet du om det! Duggen faller på gresset, når natten er på det tauseste.

Soli fjella, glein og glatt, fjell står att og stengjer … Alt er tagna. Ned kjem natt på breie, svarte vengjer, då vaknar dulde strengjer. Og Sátan kjem med all sin her, og Himmelørn og Herrens vêr, og angest-orm, og eld og storm, og lògen stri’r som villast, og det er natt som stillast.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen, når dit eg kjem att´. Farvel hovudstaden: i deg var det best: der fann eg dei beste, der lærde eg mest. Lat sjå, du som alltid på folk helder styr! for du er den karen, som kan temja dyr. Men ufrisk i varmen eg alltid deg fann. Du er liksom tanken, du elder din mann. Og derfor til fjells vil eg draga som døl, og kjenningar finna og gløyma meg sjølv.

Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart, så fort allting snurrer rundt med oss. Store trær er fint og riktig gamle hus er fint, men enda bedre - fjell Som ikke flytter seg en tomme om hele verden enn forandres (og det må den snart), så står de der og står og står så du har noen å legge pannen inntil, og kjøle deg og holde i noe fast. Jeg trivs med fjell. De lager horisonter med store hugg i, som de var smidd av smeder. Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå helt siden Haralds-tiden. Den stod her da de spikret en arming fast til korset Som nå. Som nå. Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store bratte pannen uten tanker i. Den sto her under Belsen og Hiroshima. Den står her nå som landemerke for din død, din uro, kanskje dine håp. Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt. Noe gammelt noe. Som stjernene. Og kjøle pannen din på den, og tenke tanken ut. Og tenke selv.

For selv om du tilbringer livet med å jage opplevelser, lytte til den mest utsøkte klassisk musikk og bli full av fantastisk utsikt over fjell og fossefall,er alt dette ikke verdt en krone hvis du ikke deler det med noen. Alt beløper seg til det. Sant nok, vi må oppleve de fleste ting i ensomhet for å vokse,skape, ødelegge og vokse igjen, men vår glede når en terskel i isolasjon. Deter det verste som kan skje å bli en øy. Man må bli hele verden.

Han la fra seg boken og gikk ut. Han tok sykkelen og syklet rundt øya eller ut til Skattøra og la seg ned i lyngen og stirret opp mot himmelen. Og siden hele hans indre var et kaos, var det så merkelig - og nesten frastøtende at verden ellers var så fast og så så alminnelig ut, fjell og fjære, sten og trær, firkantede bøker, og mennesker.